Hannah Ryggen (1894-1970) regnes som en av de mest toneangivende kunstnerne på 1900-tallet. Hun ble født som Hannah Josefina Maria Jönsson og vokste opp i Malmö, Sverige. Hun var i utgangspunktet utdannet lærer, men brydde seg mer om malerkunsten, noe som tok henne på en studietur til Dresden i 1922. Her møtte hun Hans Ryggen, og hun flyttet etter hvert til hans gård på Ørland på halvøya Fosen i Trondheimsfjorden. Her utviklet hun sine kunnskaper om garnfarging og veving, og etablerte seg i løpet av 1930-årene som kunstner i Norge. Hun skapte debatt i sin samtid gjennom sin politisk engasjerte kunst, som hadde menneskeverd som sitt gjennomgangstema.

Hennes monumentale billedvevnader ga henne etter hvert stor anerkjennelse – også internasjonalt. Hun ble første tekstilkunstner på Høstutstillingen (1964), og første kvinnelige norske kunstner i Veneziabiennalen (1964). Hun ble belønnet med sølvmedalje på triennalen i Milano (1954), Prins Eugen-medaljen i gull «för framståande konstnärlig verksamhet» (1959), diplom fra Kongliga Akademien för de Fria Konstnerna (1962), og slått til ridder av 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden (1965).

Ryggen skapte over 100 store verk, som nå finnes i skandinaviske museer og offentlige bygg – den største delen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling.

Motivene i Ryggens arbeider gir gjerne uttrykk for et sterkt samfunnsengasjement, som visualiseringer av hennes reaksjoner på samtidige, politiske begivenheter. Formmessig representerer verkene en fornyelse av tekstilkunsten. De siste årene har hennes billedtepper igjen fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og blitt vist på utstillinger i Oxford, Kassel, Madrid, Oslo, Malmø, Frankfurt og dOCUMENTA (13) i Kassel.