Trykk her for senterets åpningstider

Aktuell utstilling: HANNAH RYGGEN OG KVINNEMOTIVET

I den perioden Hannah Ryggen (1894-1970) var aktiv kunstner i Norge, i årene fra ca. 1927-1970, var det på mange måter et kvinnehistorisk vakuum. Det var høy aktivitet rundt kvinnepolitiske spørsmål i årene rundt 1900 og fram til 1913 da stemmerett for alle kvinner ble innført i Norge. Men så stilnet det hen.

Hannah Ryggen var en frimodig og selvstendig kvinne som arbeidet hardt og målbevisst med sitt kunstnerisk arbeid. Hun reflekterte også over at det i hennes tid var blitt stille rundt kvinnepolitiske spørsmål. I et intervju i Arbeideravisen i Trondheim i 1959 uttaler hun:
«Hvor er forresten kvinnen blitt av? Spør Hannah Ryggen. Kanskje kunne de egenskaper som først og fremst hun bærer i seg være nettopp det som trengs i samfunnet. Ved århundreskiftet fantes det kvinner som sto frem og hadde meninger, som ble lagt merke til. I dag er alt stilnet hen. Kanskje kan kvinner ikke realisere seg selv uten gjennom en mann?»

Med denne uttalelsen markerte hun et tydelig ståsted, hun savner kampsakene fra tiden rundt århundreskiftet.
I mange av Hannahs tepper ser vi en sterk kvinnestemme ytre seg, og mange av hennes motiver har også kvinnen og kvinnens liv i sentrum. I den politiske kampen for synliggjøring av kvinnelige kunstnere i årene etter Hannahs død i 1970 kom nettopp Hannah Ryggen til å være det store forbilde som viste vei for mange.

Hannah Ryggen (1894-1970), født i Malmø i Sverige, traff maleren Hans Ryggen fra Ørland i løpet et studieopphold i Dresden i 1922. De giftet seg og flyttet til et småbruk i hans hjemtrakter. Hannah Ryggen valgte veven som sitt medium, og etablerte seg i løpet av 1930-årene som billedkunstner i Norge. Hun skapte debatt i sin samtid gjennom sin politisk engasjerte kunst, som hadde menneskeverd som sitt gjennomgangstema. Hannah Ryggen-senteret viser flere av hennes tepper, og gir publikum innblikk i Hannah Ryggens kunst og liv.