- 1/1
Tusenårsteppet skal formidle Norges historie gjennom 1000 år
Tusenårsteppet skal bidra til å sy sammen Norges historie, bokstavelig talt. I samarbeide med tekstilhåndverkere, kunstnere, formidlere og en fagjury skal Tusenårsteppet formidle Norges tekstile historie gjennom 1000 år frem mot Nasjonaljubileet i 2030. Tusenårsteppet blir laget av ti profesjonelle kunstnere, og vil dermed være med på å utvikle og løfte tekstilkunsten som uttrykksform.
Fagjuryen møtes første gang vinteren 2024. Siden oppdateres fortløpende, så følg med!
- 1/1
Skyttel utskåret i tre, med initialer og årstallet 1825. Dino Makridis / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Fram mot nasjonaljubileet i 2030 vil kunsthåndverkere sy sammen Norges historie, bokstavelig talt. Tusenårsteppet er et kunstprosjekt som skal reise på turne gjennom landet vårt i jubileumsåret 2030. Selve teppet blir laget av profesjonelle kunstnere, og vil dermed samtidig være med på å utvikle og løfte tekstilkunsten som uttrykksform.
– Jeg gleder meg stort over at tusenårsteppet nå blir en realitet, og ser frem til å komme i gang med forprosjektet, sier generalsekretær Kristin Gunleiksrud Raaum i Norske kirkeakademier.
For å få til dette har Museene i Sør-Trøndelag (MiST) ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Museene Arven ved Stiklestad Nasjonale kultursenter og Norske kirkeakademier gått sammen om dette prosjektet.
– Når tusen år med historier, menneskeskjebner og ulike nasjonale identiteter skal fortelles, vil et tusenårsteppe være et virkningsfullt uttrykk for å formidle komplekse historier til et bredt publikum, sier museumsdirektør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum/MiST, Ingrid Lunnan Nødseth.
- 1/3
"Baldisholteppet", Ukjent opphav (1040-1190). Ull, lin og gobelinteknikk Foto: Larsen, Frode/Nasjonalmuseet - 2/3
Navneduk (1828). Tilhører Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Foto: Dino Makridis/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. - 3/3
Detalj "Mors hjerte" Hannah Ryggen (1947). Foto: Anders S. Solberg/NKIM
Symbolikken er tydelig: «å sy sammen» ulik identitet og historie til et nasjonalt objekt og uttrykk, der vi kopler sammen de verdiene og uttrykkene man har identifisert lokalt og som naturlig kan utledes fra arbeidet mot 2030-jubileet. Prosjektet har derfor både en kunstnerisk side og en formidlingsside.
– Vi er veldig fornøyde med at barne- og likestillingsdepartementet løfter frem tusenårsteppet i statsbudsjettet av barne- og likestillingsdepartementet, sier Karen Espelund, administrerende direktør ved Museene i Sør-Trøndelag. Dette gir oss forventninger om å sette i gang forprosjektet som planlagt, og gir oss tro på at kan realisere prosjektet.
Så snart finansieringen er på plass starter forberedelsene til en åpen utlysning hvor kunstnere blir invitert inn i arbeidet med hvordan tusenårsteppet blir til og det endelige uttrykket.
Tusenårsteppet ut på turne
Tusenårsteppet vil være et kunstprosjekt som reiser på turne gjennom landet i jubileumsåret, fra helt i nord til helt i sør, og vises på kulturhus, i kirkerom, museer eller kunstforeninger i flere år. Formidlingspakken blir til i samarbeid med ulike aktører som ønsker å bidra i ulike formidlingsopplegg til både tusenårsteppet, tekstilhistorie og tusenårsjubileet.
Med tusenårsteppet vil det altså følge en god og solid formidlingsplan for ulike aldersgrupper, så både barn, ungdom og voksne har gode muligheter til å oppdage nye sider ved historien vår her.
- 1/1
Lanseringen av Tusenårsteppet på Granavollen 17.september 2024. Fra venstre: barne- og familieminister Kjersti Toppe, generalsekretær i Norske kirkeakademier Kristin Gunleiksrud Raaum, tidligere ordfører i Gran kommune Randi Eek Thorsen, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, museumsdirektør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Ingrid Lunnan Nødseth og direktør ved Museene Arven Heidi Anett Øvergård Beistad. Foto: Anders Bakken Photography.
Tekstilt arbeid har historisk sett vært en viktig del av kvinners historiefortelling. I det norrøne språket kunne ordet bók beskrive både bøker eller boklig lærdom og de veggteppene som fortalte sagn og legender. Gjennom veven og nålen kunne kvinner skrive sine historier.
Tekstilen er både marginal og sentral; som kunstuttrykk har vev- og broderikunst hatt lav status, samtidig som tekstile uttrykk og arbeid hele tiden har vært sentrale i samfunnsutviklingen. Tekstil som uttrykksform åpner opp for de skjulte historiene gjennom å gi en stemme til de som ikke ble skrevet inn i historien, både med tanke på kjønnsperspektiv og det flerkulturelle.
I norsk tekstiltradisjon finner vi også kulturmøter: fra vikingtidens silkebånd til bunadens og folkedraktens tydelige referanser til internasjonale strømninger innen drakt og mote. Tekstil som uttrykksform åpner opp for de skjule historiene gjennom å gi en stemme til de som ikke ble skrevet inn i historien.
– Museene Arven ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter har hatt ansvaret for Nasjonaljubileet 2030 gjennom mange år. I vårt arbeid har vi blant annet beskrevet norgeshistorien som en vev med mange tråder som fortsatt er under utarbeidelse. Vi er derfor veldig stolte over å være med på dette prosjektet som vil løfte frem mangfoldet i fortellingene om landet vi bor i på en nyskapende måte, sier Heidi Anett Øvergård Beistad ved Museene Arven.
