- 1/1
Tusenårsteppet skal formidle Norges historie gjennom 1000 år
Tusenårsteppet er et kunstprosjekt som både skal løfte frem tekstilkunstens tradisjoner og åpne opp for nye samtidsfortellinger. Med prosjektet ønsker Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) å synliggjøre en lang og rik håndverkstradisjon gjennom idé, teknikk og materialvalg.
Tusenårsteppet er et bidrag i markeringen av Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år?, og i samarbeid med kunstnere, formidlere og en fagjury skal Tusenårsteppet formidle tekstilhistorie gjennom 1000 år, fram mot jubileumsåret. Prosjektet ledes av NKIM, i samarbeid med Norske kirkeakademier og Museene Arven ved Stiklestad Nasjonale kultursenter.
- 1/1
Skyttel utskåret i tre, med initialer og årstallet 1825. Dino Makridis / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Invitasjon til konkurranse
Gjennom en konkurranse i to deler vil ti kunstnere velges ut til å utarbeide hvert sitt bidrag, som til sammen vil bli til Tusenårsteppet. Konkurransen er åpen for alle, med et ønske om å nå bredt i kunstfeltet. Det kan for eksempel være kunsthåndverkere, billedkunstnere eller husflidslag.
Det inviteres nå til den åpne prekvalifiseringen, med søknadsfrist 13. november.
Fram mot nasjonaljubileet i 2030 vil kunsthåndverkere sy sammen Norges historie, bokstavelig talt. Tusenårsteppet er et kunstprosjekt som skal reise på turné gjennom landet vårt i jubileumsåret. Selve teppet blir laget av kunstnere, og vil dermed samtidig være med på å utvikle og løfte tekstilkunsten som uttrykksform. For å få til dette har Museene i Sør-Trøndelag (MiST) ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Museene Arven ved Stiklestad Nasjonale kultursenter og Norske kirkeakademier gått sammen om prosjektet.
– Jeg gleder meg stort over at Tusenårsteppet nå blir en realitet, og ser frem til å komme i gang med forprosjektet, sier generalsekretær i Norske kirkeakademier, Kristin Gunleiksrud Raaum.
- 1/3
"Baldisholteppet", Ukjent opphav (1040-1190). Ull, lin og gobelinteknikk Foto: Larsen, Frode/Nasjonalmuseet - 2/3
Navneduk (1828). Tilhører Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Foto: Dino Makridis/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. - 3/3
Detalj "Mors hjerte" Hannah Ryggen (1947). Foto: Anders S. Solberg/NKIM
– Når tusen år med historier, menneskeskjebner og ulike nasjonale identiteter skal fortelles, vil et tusenårsteppe være et virkningsfullt uttrykk for å formidle komplekse historier til et bredt publikum, sier museumsdirektør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Ingrid Lunnan.
Symbolikken er tydelig: «å sy sammen» ulik identitet og historie til et nasjonalt objekt og uttrykk, der vi kopler sammen de verdiene og uttrykkene man har identifisert lokalt og som naturlig kan utledes fra arbeidet mot 2030-jubileet. Prosjektet har derfor både en kunstnerisk side og en formidlingsside.
– Vi er veldig fornøyde med at barne- og likestillingsdepartementet løfter frem Tusenårsteppet i statsbudsjettet av barne- og likestillingsdepartementet. Dette gir oss forventninger om å sette i gang forprosjektet som planlagt, og gir oss tro på at vi kan realisere prosjektet, sier Karen Espelund, administrerende direktør ved Museene i Sør-Trøndelag.
Kontakt
Henvendelser angående Tusenårsteppet rettes til nkim.tusenarsteppet@mist.no
Tusenårsteppet ut på turné
Kunstprosjektet skal reise på turné gjennom landet i jubileumsåret, fra helt i nord til helt i sør, og vises på kulturhus, i kirkerom, museer eller kunstforeninger i flere år. Formidlingspakken blir til i samarbeid med ulike aktører som ønsker å bidra i ulike formidlingsopplegg til både Tusenårsteppet, tekstilhistorie og tusenårsjubileet.
Med Tusenårsteppet vil det altså følge en god og solid formidlingsplan for ulike aldersgrupper, så både barn, ungdom og voksne har gode muligheter til å oppdage nye sider ved historien vår her.
- 1/1
Lanseringen av Tusenårsteppet på Granavollen 17. september 2024. Fra venstre: barne- og familieminister Kjersti Toppe, generalsekretær i Norske kirkeakademier Kristin Gunleiksrud Raaum, tidligere ordfører i Gran kommune Randi Eek Thorsen, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, museumsdirektør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Ingrid Lunnan Nødseth og direktør ved Museene Arven Heidi Anett Øvergård Beistad. Anders Bakken
Tekstilt arbeid har historisk sett vært en viktig del av kvinners historiefortelling. I det norrøne språket kunne ordet bók beskrive både bøker eller boklig lærdom og de veggteppene som fortalte sagn og legender. Gjennom veven og nålen kunne kvinner skrive sine historier.
Tekstilen er både marginal og sentral; som kunstuttrykk har vev- og broderikunst hatt lav status, samtidig som tekstile uttrykk og arbeid hele tiden har vært sentrale i samfunnsutviklingen. Tekstil som uttrykksform åpner opp for de skjulte historiene gjennom å gi en stemme til de som ikke ble skrevet inn i historien.
– Museene Arven ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter har hatt ansvaret for Nasjonaljubileet 2030 gjennom mange år. I vårt arbeid har vi blant annet beskrevet norgeshistorien som en vev med mange tråder som fortsatt er under utarbeidelse. Vi er derfor veldig stolte over å være med på dette prosjektet som vil løfte frem mangfoldet i fortellingene om landet vi bor i på en nyskapende måte, sier Heidi Anett Øvergård Beistad ved Museene Arven.
- 1/1
