Stiftsgården - stengt grunnet Covid-19

Grunnet Covid-19 har Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum bestemt at årets sommersesong i Stiftsgården er avlyst. Alle arrangementer og omvisninger er kansellert, og det er ikke mulig å besøke kongeboligen i 2020. Vi beklager ulempene dette medfører for våre besøkende, men ønsker vårt publikum hjertelig velkommen neste år.

  • Spisesalen i Stiftsgården, med dekket bord, veggmalerier og tente lysekroner
    Stiftsgården, spisesal Jette C. Petersen
  • Det kinesiske kabinett i Stiftsgården er et kvadratisk rom, hvis vegger er dekorert med 1700-talls malerier av kinesiske landskap. I ovnsnisjen står en empireovn fra Næs Jernverk, og møblementet er en gave til Dronning Maud i forbindelse med kroningen i 1906. Det er utført i sitrontre og trukket i fransk silke, og ble produsert av det engelske firmaet Waring & Gillow
    "Det kinesiske kabinett" Jette C. Petersen / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
  • Dronningens sal
    Dronningens sal. Foto: Jette C. Petersen / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
  • Tronsalen
    Tronsalen Foto: Jette C. Petersen / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
  • Kursalen
    Kursalen i Stiftsgården Foto: Jette C. Petersen / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Kort om historikk:

Stiftsgården er Trondheims kongelige residens. Bygningen er Nordens største trepalé, bygget for Cecilie Christine Schøller i årene 1774-1778. Geheimerådinne Schøller er en representant for Trondhjems kulturelle blomstringstid i 1700-årene, og en svært driftig skikkelse i perioden. I 1800 ble paleet solgt til staten. Det fungerte da vekselsvis som embetsbolig for stiftsamtmannen og som residens for kongefamilien. Paleet ble kalt Stiftsgården og Det kongelige palé etter de ulike funksjonene. Fra 1906 har paleet utelukkende vært Trondheims offisielle kongebolig.

Anlegget er bygget i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme. Nordens største trepalé har ca. 140 værelser fordelt på 4000 m². Stukkarbeider i rokokkostil er bevart fra 1700-tallet, og det samme gjelder en rekke tapeter. Paleet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong Oscar I og dronning Josephine på 1840-tallet. Kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i 1906 har også satt spor etter seg i inventaret. Stiftsgården har vært sentrum ved en rekke kongelige begivenheter, blant dem fire kroninger og to kongevelsignelser fra 1818 til 1991.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er ansvarlig for publikumstilbudet ved Stiftsgården. Stiftsgården drives av Statsbygg.

Stiftsgården

Stiftsgården

  • Stiftsgården

    Vis vei

    Stiftsgården er Trondheims kongelige residens. Bygningen er Nordens største trepalé, bygget for Cecilie Christine Schøller i årene 1774-1778.