Gjennom 700 år fra omkring år 1000 satte høyadelen sitt preg på herregården og slottet. Fra 1721 var det borgerlige eiere av godset. Siden 1919 har Austrått vært nasjonaleiendom. Selv om mye er tapt i århundrenes løp, er store kulturverdier overlevert til vår tid. 

Fru Ingerd Ottesdatter (1475-1555) var en av Austråtts mest markante og fargerike eiere. Hun spilte en betydelig rolle i Norges historie, spesielt i forbindelse med innføringen av reformasjonen. Det var på hennes tid at hovedbygningen ble reist. Østre del, kapellet og tårnet, er fra 1150-1220 og altså langt eldre. 

Ove Bjelke var en av Norges fremste menn på 1600-tallet. Det var hovedsakelig han som utformet Austrått slik vi nå kjenner anlegget, med pyramiden fra 1665, porten omkranset av adelsvåpen, nedre borggårds bygninger og karyatider, loggia, gravkor med hans egen og hustruenes kister, og det fornemme inventaret i kapellet. I kapellet ser vi dessuten syv treskulpturer fra middelalderen, blant dem den kjente Austråttmadonnaen fra 1200-årene. Flotte smijernsarbeider fra fru Ingerds og Ove Bjelkes tid hører også med til det man kan oppleve på Austrått.

I 1916 brenner Austrått ned etter et lynnedslag. Borgen overføres til staten som nasjonaleiendom og anlegget gjenreises de neste 40 år. Gjenreisningen er mulig da hele borgen dokumenteres grundig av kunsthistorikeren Fredrik B. Wallem og arkitekten Lorentz H. Ree sommeren før brannen i boken «Østraat». Kapellet innvies i 1953, nedre borggård og karyatidene er ferdige i 1956, Riddersalen i 1958 og borgen regnes som helt ferdig i 1961.

Austrått forvaltes i dag av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Statsbygg.