Hopp til hovedinnhold
  • 1/1

Prosjektside

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum inviterer nå til en åpen prekvalifisering til det flerårige prosjektet Tusenårsteppet.

Invitasjon til konkurranse

Gjennom en konkurranse i to deler vil ti kunstnere velges ut til å utarbeide hvert sitt bidrag, som til sammen vil bli til Tusenårsteppet. Konkurransen er åpen for alle, med et ønske om å nå bredt i kunstfeltet. Det kan for eksempel være kunsthåndverkere, billedkunstnere eller husflidslag.

 

Det inviteres nå til den åpne prekvalifiseringen, med søknadsfrist 13. november.

  • 1/1

Kontakt

Henvendelser vedrørende Tusenårsteppet rettes til nkim.tusenarsteppet@mist.no 

Bakgrunn for prosjektet

Tusenårsteppet er et kunstprosjekt som både skal løfte frem tekstilkunstens tradisjoner og åpne opp for nye samtidsfortellinger. Med Tusenårsteppet ønsker NKIM å synliggjøre en lang og rik håndverkstradisjon gjennom ide, teknikk og materialvalg. Prosjektet ledes av NKIM, i samarbeid med Norske kirkeakademier og Museene Arven ved Stiklestad Nasjonale kultursenter.

 

Tekstiler har gjennom årtusenet spilt en sentral rolle i menneskers historie – fra norrøne bildefriser som fortalte sagn, til de livsviktige båtryene som holdt fiskerne varme i åpne båter, vevd med nappet, gammel-norsk spelsau. Tekstiler var sentrale i den industrielle revolusjon og utviklingen av det moderne samfunnet, og vevteknologiens hullkortsystem ble utgangspunktet for de første datamaskinene. Bunader og folkedrakter speilet internasjonale kulturstrømninger, og vev og broderi skildret nære relasjoner og politisk engasjement.

 

Vi ønsker å fortelle om tusenårsspennet i Norges historie gjennom tekstiler – en vev av mange tråder, og mange historier, som til sammen binder sammen komplekse temaer som folketro, kultur, samene som Norges urfolk, migrasjon og tilhørighet. Disse historiene skal formidles gjennom et kunstprosjekt som skal reise på turné gjennom Norge i 2030.

 

I norsk tekstiltradisjon finner vi kulturmøter: fra vikingtidens silkebånd til bunadens og folkedraktens tydelige referanser til internasjonale strømninger innen drakt og mote. Tekstil som uttrykksform åpner opp for de skjulte historiene, gjennom å gi en stemme til de som ikke ble skrevet inn i historien. Når tusen år med historier, menneskeskjebner og ulike nasjonale identiteter skal fortelles, vil et tusenårsteppe være et virkningsfullt uttrykk for å formidle komplekse historier til et bredt publikum.

 

Tekstilt arbeid har historisk sett vært en viktig del av kvinners historiefortelling. I det norrøne språket kunne ordet bók beskrive både bøker eller boklig lærdom, og de veggteppene som fortalte sagn og legender. Gjennom nålen og veven kunne kvinner skrive sine egne historier.

 

I motsetning til andre kunstformer er tekstil noe vi alle har et nært og kroppslig forhold til, noe som omgir oss fra vi blir født til vi forlater livet. Tekstilen er både marginal og sentral; som kunstuttrykk har vev- og broderikunst hatt lav status, samtidig som tekstile uttrykk og arbeid hele tiden har vært sentrale i samfunnsutviklingen.

Fagjuryen

Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har hatt gleden av å samarbeide med Norske Kunsthåndverkere, Norske Tekstilkunstnere og Samisk Kunstnerforbund om å samle en fagjury som skal representere både en regional og faglig bredde når Tusenårsteppet skal veves sammen mot 2030. 

Fagjuryen består av Ingrid Lunnan, Aslaug Juliussen, Franz Petter Schmidt, Marius Moldvær og Tora Endestad Bjørkheim. Vilja Hareide Jønnum er prosjektleder for Tusenårsteppet og fagjuryens sekretær.

  • 1/1
    Fagjuryen samlet i Trondheim. Foto: Lili Zaneta

Historisk kontekst

Den historiske inspirasjonen for Tusenårsteppet er de norrøne veggtekstilene, refiler eller revler. Dette er smale veggtekstiler i ull og lin, vevde eller broderte bildefriser, som hang langs veggene i gildehaller og kirkerom. Disse lange tekstilfrisene målte mellom fem og ti meter. I et kirkerom eller i en gildehall var refilen en historiefortelling, formidlet på en nærmest tegneserieaktig måte.

 

Refilene hadde flere funksjoner, både rent praktisk og estetisk.  Veggtekstilene i ull fungerte som et ekstra varmelag mellom den kalde veggen og kirkerommet. De var også vakre dekorasjoner som skapte en estetisk opplevelse og satte stemningen i rommet de hang i. Ikke minst var historiefortelling en viktig funksjon til refilene, som gjerne dekket store veggoverflater. Her kunne historier fra livet til en helgen, Jomfru Maria, eller Jesus, eller fra sagn og legender visuelt fortelles i stort format over en hel vegg.

 

Det mest kjente eksemplet på et slikt tekstil er Bayeuxteppet, fra det ellevte århundre. De tekstile teknikkene man finner i dette teppet har klare likheter til norske fragmenter. I dag er det bevart åtte forskjellige fragmenter av refiler fra middelalderen i Norge, og vitner om en vedvarende tradisjon helt fra vikingtiden til det fjortende århundre.

 

Det latinske verbet for «å veve», textere, er opphavet til ord som både tekst og tekstil. Dette understreker de tydelige parallellene mellom tekstil og skrift, slik som ordet bók som i det norrøne språket både kunne referere til en skrevet bok eller et stort vevet eller brodert veggtekstil. Kvinner som vevde eller broderte refiler skrev med dette historier, ikke med penn og papir, men med nål og tråd.

 

Tradisjonen for å veve og brodere storskala narrativ fortsatte fra vikingtiden inn i middelalderen. Grupper av kvinner jobbet sammen for å skape historier «skrevet» med veven eller broderinålen. Tekstilene kunne skildre historier fra norrøn mytologi eller lokale sagn og legender, men tradisjonen fortsatte også inn i overgangsperioden med kristningen av Norge med bibelske motiver, slik som i Høylandsteppet, som inkorporerte kontemporær ikonografi og stor kunstnerisk dyktighet.

Bildegalleri


  • Baldisholteppet [Billedteppe]
    1/5
    "Baldisholteppet", Ukjent opphav (1040-1190). Ull, lin og gobelinteknikk Foto: Larsen, Frode/Nasjonalmuseet Baldisholteppet (1040 – 1190). Teppet ble funnet i Baldishol kirke i 1879, sammenrullet og skittent. Verket er det eneste bevarte billedteppet i gobelinteknikk i Norge fra middelalderen. Originalt har teppet vært hele tolv meter langt, og det vi kjenner til i dag er kun et fragment. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • 2/5
    En båtrye laget av Johanne Severine Henriksdatter, som bodde på Uthaugsgården på Ørlandet. Båtryene var livsviktige for fiskere som jobbet i åpne båter, og svært verdifulle. En båtrye er et vevd teppe med floss, som fiskerne kunne bre over seg om natten i stedet for skinnfeller. Det var kvinnene som lagde tekstilene til mennene som skulle til sjøs. Båtryene forteller noe om omsorg, kjærlighet og ressurser til alle de som levde ved og av havet.  Ingrid Lunnan
  • Ingen tittel [Navneduk]
    3/5
    Nå som før skaper navnedukene tilhørighet og identitet. Den ble brukt for opplæring i å sy bokstaver, tall og motiver. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Mors hjerte [Billedvev]
    4/5
    Hannah Ryggen (1894 – 1970) skapte et rom for norsk tekstil som kunst. Ryggen vevde monumentale, fargesterke billedtepper som skildret storpolitiske hendelser med et brennende engasjement. I "Mors hjerte" vender hun seg mot nærere tema og skildrer morskjærlighet men også sorgen over å ha et sykt barn. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Greneveving (29). Anne Hansen er ferdig med greneteppet og holder på med demonteringen. Manndalen 1955.
    5/5
    Samene har drevet med rátnogođđin/ greneveving iallfall siden 600-tallet. Denne spesielle vevteknikken gikk ut av bruk etter andre verdenskrig, men overlevde noen få steder i Norge, blant annet i Nord-Troms. Grenene ble brukt som betalings- og byttemiddel, og ble etter hvert også en viktig inntektskilde. Fordelen med grenene er at de er vannavstøtende og derfor kan brukes i all slags vær. Her ser vi Anne Hansen Blomsterli, født på Oppervoll, som klipper grenen løs fra veven i 1955. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org

Forslag til videre lesing

Er du interessert i å fordype deg mer i temaene?

 

  • Rapport til Stortinget fra Sannhets- og Forsoningskomisjonen.   Sannhet og Forsonning - grunnlag for et oppgjør fornorskningspolitikken og urett for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, 2023
  • Foster, Joan. Gamle tekstiler: lappteknikk, applikasjon, quilting. Levende norske tradisjoner. Damm, 2002.

  • «Gee’s Bend | Souls Grown Deep». https://www.soulsgrowndeep.org/gees-bend-quiltmakers.

  • Henmo, Ingvill, Lise Bjørne Linnert og Sidsel Palmstrøm (red.). Ode til en 
    vaskeklut hymne til en tiger: norske tekstilkunstnere 1977-2017. Oslo: Grapefrukt 
    forlag, 2017. 
  • Haarr, Elisabeth, Are Blytt, Elisabeth Byre, mfl. Elisabeth Haarr. Med Axel Wieder, Mai Lahn-Johannessen, James Manley, Agnes Scott Langeland, og Bergen kunsthall. Bergen kunsthall Sternberg Press, 2021.
  • Jølbo, Marte Danielsen, og Pernille Skar Nordby, red. The Life Instinct. Oversatt av Caroline Glicksman. KORO/Public Art Norway, 2021.

  • Le Guin, Ursula K. The Carrier Bag Theory of Fiction. Revised single edition. Med Donna Jeanne Haraway og Bul Lee. Cosmogenesis, 2024.

  • Lium, Randi Nygaard. Broderi som kunstuttrykk. Trondheim: Museumsforlaget, 
    2024.
  • Lium, Randi Nygaard. Tekstilkunst i Norge. Trondheim: Museumsforlaget, 2016.
  • Nødseth, Ingrid Lunnan. Clothing the Sacred: A study of Ecclesiastical Vestments 
    from Late Medieval Scandinavia c. 1400 – 1550.
  • Nødseth, Ingrid Lunnan. «Clothing the Sacred: A Study of Ecclesiastical Vestments from Late Medieval Scandinavia c. 1400 - 1550». Doctoral thesis, NTNU, 2021. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2731920.

  • Nødseth, Ingrid Lunnan. 2021. «Soft Architecture: Textiles in the Urnes Stave 
    Church». I Urnes Stave Church and Its Global Romanesque Connections.
    Redigert av Kirk Ambrose, Griffin Murray og Margrete Syrstad Andås, 332-
    355. Belgia: Brepols Publishers.
  • Paasche, Marit. Hannah Ryggen: En fri. Pax Forlag, 2016.
  • Parker, Rozsika. The Subversive Stitch: Embroidery and the Making of the 
    Feminine. Bloomsbury Visual Arts, 2019.
  • Vedeler, Marianne. 2022. «Billedtepper fra Gudbrandsdalen og sagnet om 
    Heknesøstrene». VIKING: Norsk Arkeologisk Årbok (2022) Vol: LXXXVI:113-138.
  • Vedeler, Marianne. The Oseberg Tapestries. Scandinavian Academic Press, 2019.

  • 1/1
Museum24:Portal - 2025.09.08
Grunnstilsett-versjon: 2