Messinglav, kvitmaure, bjørkeløv, røsslyng og steinlav. Planter som gav farger til ulla fra den lokale spelsauen på Ørlandet. Farger og materialer kan i Hannah Ryggens kunst sees som et kart over Ørlandets flora og fauna. Sammen med hennes berømte potteblå så kan vi snakke om en materialenes topografisom gav arbeidene hennes kunst en unik materialitet.

Materialenes landskap er også til stede i hennes vevnader som landskapsmotiv, som i Vår, Ørland der Vipa trekker meg seg en lysere årstid til Austrått. I Værhau er været motiv med torden og lyn, representert med abstrakte og dekorative ornamenter. I denne utstillingen er disse to verkene utgangspunktet for å tenke hvordan landskap i kunsten kan være representert på ulike måter.

I Ørlandet av Britta Erixons står vi ovenfor et figurativt landskapsmotiv, med et stort og åpent jordbrukslandskap, der våren endelig har kommet.

Inger Johanne Rasmussen bruker applikasjon av ullfilt i Mørkt tre. I et landskap lagt øde av industri og forurensing ruver Yggdrasil som et symbol for kampen mellom livet og døden.

I Eli Marie Johnsens nonfigurative billedvev Hav kombinerer hun ull og metalltråd for å avbilde havet som glitrer i soloppgangen.

I 19 fylker har Stian Korntved Ruud reist Norge rundt og hentet trevirke som er typisk for de ulike landsdelene. Tresortene gir hver av de 19 skjeene en stedspesifikk egenart.

Odd Gjerstads keramikkrukker er tydelig preget av mineraler og leire. Med sitt grove uttrykk, ujevnheter og rustfargede preg skaper han assosiasjoner til jorden i dens rå form.

I Wenche Landaas møter vi et landskap fra fiksjonen, preget av papir og bokstaver.