Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Om hundrede år er allting glemt?

-et blikk på billedteppet "6.oktober 1942" av Hannah Ryggen.

  • "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Billedvev i ull og lin, 170 x 420 cm. Tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Foto: Anders S. Solberg (Foto/Photo)
    1/1
    "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Billedvev i ull og lin, 170 x 420 cm. Tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Foto: Anders S. Solberg

I 1943 vever kunstneren Hannah Ryggen et billedteppe og gir det tittelen 6.oktober 1942. Som en triptyk over nazistenes okkupasjon av Norge gjengir hun faktiske hendelser og personer på en brun bakgrunn. Hvem er disse fjorten individene som blir gitt evig liv i kunstverket? Hva skjedde 6.oktober 1942 som gjorde at Hannah Ryggen satte seg ned foran vevstolen for å begynne på det som skulle bli ett av hennes mest ikoniske verk? 

  • Hannah Ryggen foran veven. (Foto/Photo)
    1/1
    Hannah Ryggen foran veven.

La oss begynne med okkupasjonen av Norge.

Foto: Adresseavisens arkiv / Foto: Adresseavisens arkiv
Foto: Adresseavisens arkiv

 Kapitulasjon

Trondheim 10.juni 1940; den norske oberstløytnant Ragnvald Roscher Nielsen og den tyske oberst Erich Buschenhagen befinner seg på Britannia hotell i Dronningens gate 5. De undertegner en avtale om at de norske styrkene i Norge kapitulerer, og 5 år med okkupasjon av fremmed statsmakt venter landet.

  • Foto: Schrøder/Trondheim byarkiv. Dato ukjent. (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: Schrøder/Trondheim byarkiv. Dato ukjent.

Motstand

Under okkupasjonen organiserer en del nordmenn seg i motstandsgrupper, der noen også planlegger og gjennomfører sabotasjeaksjoner. På våren og høsten i 1942 fører flere slike hendelser til at den tyske okkupasjonsmakten er tirret til punktet hvor de må vise at motstand får alvorlige konsekvenser.

  • Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg (Foto/Photo)
    1/1
    Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg

De tre hodene

I øverste høyre hjørne av billedveven, har Hannah Ryggen vevd tre rødsprengte hoder. Symboliserer rødfargen sinne? Flere kilder mener at disse tre representerer den tyske okkupasjonsmakten eller norske sympatisører. La oss se hvem som spilte slike roller rundt hendelsene i Trondheim denne høsten.

Den 6.oktober 1942 kommer Josef Terboven, Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete (altså øverste leder for den tyske sivile administrasjonen i Norge under okkupasjonen), med nattoget til Trondheim. Han har et viktig ærend. Et møte i Stiftsgården finner sted. Her deltar Henrik Rogstad, fylkesfører for Nasjonal Samling i Sør-Trøndelag, Gerhard Flesch, sjef for sikkerhetspolitiet Sipo og SD i Trondheim under andre verdenskrig og Heinrich Christens, leder for den sivile del av den tyske okkupasjonsmakten på Vestlandet og i Trøndelag.

  • Stiftsgården. Foto: Schrøder/Trondheim byarkiv. (Foto/Photo)
    1/1
    Stiftsgården. Foto: Schrøder/Trondheim byarkiv.


Er noen av disse med i billedveven til Hannah Ryggen? Vi vet at i andre verk, som Etiopia (1935), oppga hun flere mulige navn på samme figur. Vi kan dermed bare spekulere i hvem, om det var disse faktiske personene - og om det i det hele tatt er viktig å identifisere dem.

  • Jonas Lie («politiminister» i Vidkun Quislings regjering) før 1940. Foto: ukjent. (Foto/Photo)
    1/5
    Jonas Lie («politiminister» i Vidkun Quislings regjering) før 1940. Foto: ukjent.
  • Josef Terboven, april 1940. Foto: Österreichische Nationalbibliothek (Foto/Photo)
    2/5
    Josef Terboven, april 1940. Foto: Österreichische Nationalbibliothek
  • Gerhard Flesch, ca 1942-45. Foto: Riksarkivet. (Foto/Photo)
    3/5
    Gerhard Flesch, ca 1942-45. Foto: Riksarkivet.
  • Henrik Rogstad, 1940. Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (Foto/Photo)
    4/5
    Henrik Rogstad, 1940. Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Heinrich Christen. Foto: Spartacus Forlag. (Foto/Photo)
    5/5
    Heinrich Christen. Foto: Spartacus Forlag.
  • Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg (Foto/Photo)
    1/1
    Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg

Det vi vet er at det i løpet av møtet på Stiftsgården blir valgt ut ti tilfeldige, lokale og fremstående menn. Tilfeldige i den grad at de ikke er skyldige i aksjonene tyskerne vil hevne, men utvelgelsen er ellers ikke tilfeldig. Nordmennene skal legge merke til det som tyskerne nå planlegger. De ti mennene skal snart bli sonoffer for den siste tidens sabotasjeaksjoner og motstandshandlinger.

Program for Vilanden 1942, Trøndelag Teater / Program for Vilanden 1942, Trøndelag Teater
Program for Vilanden 1942, Trøndelag Teater

Den 6.oktober er også kvelden Vildanden av Henrik Ibsen skulle hatt premiere på Trøndelag Teater. Til stede i salen under generalprøven er Hannah Ryggen. Bygget hun sitter i har blitt brukt til teater i mange år, men Trøndelag Teater er ennå ganske ungt. En av de som kun fem år tidligere var med på å stifte teateret, og er teatrets første sjef, heter Henry Cochrane Williamson Gleditsch. Han innehar rollen som doktor Relling, og skal i femte akt gi publikum replikken "Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme». 

  • Fra Trøndelag Teaters produksjon Vildanden, oktober 1942. Foto: Victor Huseby/NTNU Universitetsbiblioteket. (Foto/Photo)
    1/1
    Fra Trøndelag Teaters produksjon Vildanden, oktober 1942. Foto: Victor Huseby/NTNU Universitetsbiblioteket.

Hans kone, Synnøve Tanvik Gleditsch, har øvd på rollen som Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne. Ingen av dem spiller disse rollene da stykket får en forsinket premiere 20.oktober.

Foto: ukjent/arkiv: kildenett.no / Foto: ukjent/arkiv: kildenett.no
Foto: ukjent/arkiv: kildenett.no

Unntakstilstand

På ettermiddagen 6.oktober holder Terboven et møte på Torvet der han truer med ytterlige arrestasjoner og restriksjoner. Fra denne datoen blir det innført unntakstilstand for Trondheim og omegn, Nord-Trøndelag og Gran herred i Nordland. På kvelden blir henrettelsene av sonofrene kunngjort.

7.oktober 1942 stod det følgende kunngjøring i flere aviser:

Der høhere SS- und Polizeiführer Nord meddeler: I samband med forholdsreglene for den sivile unntagelsestilstand ble følgende norske statsborgere den 6.oktober 1942 kl. 18 skutt som soning for flere sabotasjeforsøk som i den siste tiden er forøvet på noen bedrifter som tjener det norske folks forsyning:

  1. Advokat Otto Skirstad, Trondheim,
  2. Teatersjef Henry Gleditsch, Trondheim,
  3. Redaktør Harald Langhelle, Trondheim,
  4. Forretningsfører Hirsch Kommissar (jøde), Trondheim,
  5. Ingeniør Hans Konrad Ekornes, Trondheim,
  6. Banksjef Birch, Trondheim,
  7. Skipsmegler Per T. Lykke, Trondheim,
  8. Advokat Bull Åkran, Røros,
  9. Byggeleder Peder Eggen, Orkanger,
  10. Kaptein Finn Berg, Trondheim.

Hele formuen til de henrettede personer er beslaglagt og inndratt.

Rediess (sign.), 

SS-Obergruppenführer und General der Deutschen Polizei.

  • Foto: ukjent/Trondheim byarkiv. (Foto/Photo)
    Foto: ukjent/Trondheim byarkiv.

Men det er først tidlig om morgenen den 7.oktober 1942 at de blir henrettet i Faldstadskogen. Hver mann får tre skudd i hjertet og to gjennom hodet i henhold til det tyske reglementet.

 (Foto/Photo)

Henry Gleditsch ble beskrevet som en uredd forsvarer av teaterets frihet. Ingen var i tvil om hvilken side han stod på under okkupasjonen. Både utvelgelsen av teaterstykker som ble spilt, og handlinger som å sende flaggstenger til reparasjon da det skulle flagges for Quisling, var på overflaten uskyldig nok, men dog en tydelig motstand. Hans små finurlige grep må ha vært som en rød klut foran øyene på de stadig mindre tålmodige tyskerne. 

Photo/Background /
  • Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg (Foto/Photo)
    1/1
    Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg

Pietá

I Hannah Ryggens billedvev er ekteparet Gleditsch fortsatt ikledd kostymene fra Vildanden. Vi ser Henry Gleditsch bli skutt. Blodet spruter. Hans kone bøyer seg over han. Sammen danner de det man i kunsthistorien kaller pietá. Synnøve figurerer som den sørgende Maria, og Henry som den døde Kristus.

  • Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg (Foto/Photo)
    1/1
    Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg

Bak ekteparet ser vi to andre skikkelser. I kunsthistorien finner vi slike fremstillinger med den sørgende Maria med Kristi døde kropp som inkluderer for eksempel døperen Johannes. Evangelisten som døpte mennesker som tegn på at deres synder var tilgitt. Den ene i blå skjorte ser ut til å ha blitt truffet av to skudd i hodet, og flere på brystet. Er han en av de andre ti sonofrene? Den andre mannen med naken overkropp,  er bundet med tau til en trestokk. På Austrått fort på Ørlandet, ikke veldig langt fra der Hannah Ryggen selv bodde under okkupasjonen, fantes en leir for jugoslaviske fanger. Ifølge henne var denne figuren en av disse; nærmere bestemt en serbisk krigsfange. Han ser på oss med blodsprengte øyne som i en type martyrfremstilling.

 (Foto/Photo)

Hitler og fuglene

Over ekteparet Gleditsch og de to mennene, svever tre figurer som er lettere å identifisere. Adolf Hitler med den brune uniformen og den umiskjennelige barten, holder et skytevåpen i hver hånd. To skudd rettes oppover og tre skudd nedover, formet som røde runde sirkler av ild. Igjen etter det tyske reglementet. 

Photo/Background /

Hamsun og Quisling

De to svarte fuglene som følger Hitler i øverste venstre hjørnet av billedteppet, gir assosiasjoner til Odins Hugin og Munin. Tyskernes dragning mot det nordiske og norrøn mytologi, gjør ikke dette mindre sannsynlig. I mytologien er ravnene som Odins spioner. I tillegg har ofte disse åtseldyrene blitt trodd å varsle om død og krig. 

Fuglene har her fått menneskehoder. Hvem er de? Til venstre ser vi Knut Hamsun, kjent nazisympatisør, med teksten "dem om det" skrevet over fuglekroppen. Vidkun Quisling, ministerpresident og leder for den nyopprettede «nasjonale regjering» leder toget an mot tårnet i midten av billedflaten.

  • Knut Hamsun. Foto: ukjent/Hamarøy kommune. (Foto/Photo)
    1/3
    Knut Hamsun. Foto: ukjent/Hamarøy kommune.
  • Adolf Hitler. Foto: ukjent/Bundesarchiv. (Foto/Photo)
    2/3
    Adolf Hitler. Foto: ukjent/Bundesarchiv.
  • Vidkun Quisling. Foto: ukjent/Riksarkivet. (Foto/Photo)
    3/3
    Vidkun Quisling. Foto: ukjent/Riksarkivet.
  • Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg (Foto/Photo)
    1/1
    Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg

Eikeløvet

En detalj som ofte legges merke til på Hitlers kropp, er det som foregår på hans bakside; tre eikeløv som kommer ut av anus. En latterliggjøring av Det tredje rikets øverste leder, helt klart satire, men hvorfor akkurat eikeløv? Svaret kan vi finne i blant annet en helt spesiell militær utmerkelse.

 (Foto/Photo)

Jernkorset

Eisernes Kreuz (=Jernkorset) var et symbol og en tysk militær utmerkelse. Versjonen fra 1939 fikk et hakekors i midten. Over selve korset, finner vi eikeløvet - fire blader i sølv. I Tyskland er nettopp den tyske eiken det nasjonale treet, og eikeblader er et dominerende symbol i de fleste tyske militære ordrer.

Winston Churchill. Foto: Imperial War Museum / Winston Churchill. Foto: Imperial War Museum
Winston Churchill. Foto: Imperial War Museum

Churchill

Den midterste seksjonen av triptyket vies en mann med hatt og stokk plassert oppe i et høyt tårn av murstein, og foran røde tårn. De fleste drar kjensel på denne figuren, og det er vel ingen tvil om at det er Winston Churchill, offiser, politiker, forfatter og selvfølgelig statsminister i Storbritannia under 2. verdenskrig. Et "tower of London" ruver midt i veven.

2/2
Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg

Hva symboliserer dette høye tårnet? En trygg borg? Eller en utilgjengelig mann bak mur? En vegg mellom krigshandlingene til venstre og familien til høyre i billedflaten? Billedteppet er vevd i tre deler for seg og så satt sammen til ett verk. Den midterste delen består av Churchill i tårnet, samt Hannah Ryggens signatur med årstall. Ifølge Hannah selv, ble denne delen vevd til slutt for å balansere komposisjonen.

 (Foto/Photo)

Hannah og familien

Den siste gruppen med figurer i 6.oktober 1942 er Hannah Ryggen selv, plassert i en båt med ankeret heist opp, ved siden av hennes lille familie. Til venstre i båten står Mona Ryggen, som fylte 19 år rundt det tidspunktet Hannah vevde dette teppet. I hendene har hun en kikkert. Den stødige gårdbrukeren og maleren Hans Ryggen er plassert i midten av båten, mellom sin datter og sin kone. Han holder et sammenrullet tekstil eller lignende, og holder noe som ligner et banner med tre stjerner som vaier i vinden bak dem. Hannah holder hornet på en ku mens hun nærmest kjærlig stryker den over mulen. Kua virker nesten gjennomsiktig, som et spøkelse over det som de forlater. Båten er fylt med fem røde roser - Englands nasjonalblomst. Engelske krigsskip hadde for eksempel den såkalte tudorrosen på sine heraldiske emblem. 

Er familien på vei til England? Hannah, Hans og Mona Ryggen flyktet aldri fra Ørlandet under krigen, men kanskje de drømte om det?



  • Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg (Foto/Photo)
    1/1
    Utsnitt "6. oktober 1942" (1943), Hannah Ryggen. Foto: Anders S. Solberg
  • Mona, Hans og Hannah Ryggen foran verket "Den fortapte sønn" (1944). Fotografi tatt i 1952. Foto: Schrøder. (Foto/Photo)
    1/1
    Mona, Hans og Hannah Ryggen foran verket "Den fortapte sønn" (1944). Fotografi tatt i 1952. Foto: Schrøder.



Om hundrede år er allting glemt? Vil noen huske hva som skjedde 6.oktober 1942 om tjue år også? Sørger Hannah Ryggens billedvev for at det aldri blir glemt? Vi lever fortsatt i en tid med invasjon, krig, terroraksjoner, mostand, flyktninger, høyreekstremisme og en kamp om sannheten. 


Hvordan kan vi glemme?

«Henders bruk

Som våpenbruk

Är dårers bruk.

Soldaten drømmer

Ikke om døden

Men om livet og den elskede»

  • Hannah Ryggen foran "6.oktober 1942", ukjent datering. Foto: ukjent/Adresseavisen. (Foto/Photo)
    1/1
    Hannah Ryggen foran "6.oktober 1942", ukjent datering. Foto: ukjent/Adresseavisen.


Kilder: NKIMs arkiver, Store Norske Leksikon (snl.no), Hannah Ryggen En Fri (2016) av Marit Paasche, Hannah Ryggen. Ikonografi og aktivisme av Steffen W. Holden i Verden i veven (2015), Nasjonalbiblioteket (nb.no).

Tittel hentet fra Knut Hamsuns dikt Om hundrede år er alting glemt fra diktsamlingen Det vilde kor (1904).