Hannah Ryggen Triennale 2019: Nytt land

2. mai - 25. august 2019
Utstillinger i Trondheim og på Ørland /
Filmvisninger, foredrag, workshops og kunstnersamtaler /
Utstillingsåpning i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 2. mai kl. 18 /
Mer detaljert om åpningshelg og innhold for visningsperiode kommer senere.

KUNSTNERE: Faig Ahmed (Azerbaijan), Alighiero e Boetti (Italia), Nicola Brandt (Namibia/Storbritannia), Alexandra Kehayoglou (Argentina), Lise Bjørne Linnert (Norge), Ahmed Umar (Norge/Sudan) + Hannah Ryggen

  • Detalj av Hannah Ryggen "6. oktober 1942" (1943). Hannah Ryggen drømte om å flykte til England over havet. Fra et land til et nytt.
    1/1
    Detalj av Hannah Ryggen "6. oktober 1942" (1943). Hannah Ryggen drømte om å flykte til England over havet. Fra et land til et nytt.

Ideen om nytt land knyttes ofte til begrepet «de store oppdagelsesreiser» og et eurosentrisk verdensbilde, der pionerer fargela «blanke områder» på kartet med sin nasjons farger. Landområder ble utforsket og delt; nye skatter og naturressurser ble oppdaget og utnyttet. Et imperialistisk Europa ekspanderte i perioden ca. 1500-1900, med voldsomme konsekvenser. Det nye landet var alltid gammelt for noen andre, og naturskattene selve livsgrunnlaget og i grunnen jordas eget. I utgangspunktet, lenge før koloniene, var vi tross alt bare mennesker som gikk fra steder til nye steder.

I en verden som er ferdig oppdaget, men langt fra fri for imperialistisk tankegods, reiser mange mennesker i dag snarere som flyktninger. Nytt land kan være redningen, men er samtidig en skjebne mange gjerne skulle ha unnsluppet. Det nye er fullt av muligheter, men fremmed og ofte fiendtlig. Folks idé om gammelt og nytt er frynsete; «vi» har vært her i generasjoner (men vi stopper helst denne generasjonsreisen før vi kommer til urbefolkningene), mens «de andre» bør dra tilbake til der de kommer fra. Det er lett å glemme egne gruppers flukt og avhengighet av andres åpenhet, få tiår tilbake.

Nasjonale inndelinger som rammen for et «vi» er kunstig i mange tilfeller. Etter 1. verdenskrig ble verden delt opp av vestlige seierherrer, med linjal ved møtebordene. Unaturlige stater, med folkegruppers tilknytning til hverandre både på tvers av og innenfor landegrenser, har skapt nye kriger og opptøyer siden. De mer eller mindre tilfeldige nasjonale grensene brukes gang på gang for å legitimere det å stenge mennesker ute, å ikke ta imot, ettersom det er «de andre» som er på flukt. Det er et rått og brutalt menneskesyn, som i tillegg er historieløst. Fra et humanistisk ståsted er nasjonalstaten som fenomen utdatert, denne måten å sortere verden på må erstattes av et nytt, internasjonalt «vi».

Hannah Ryggen kom til Ørlandet i 1924. Der skulle hun komme til å bli kjent med og nyttiggjøre seg av naturen, og skape kunst uten grenser. Ved hjelp av radio og aviser var hun i Etiopia (billedveven Etiopia, 1935), Spania (Gru, 1936), Nazi-tyskland (blant annet Drømmedød, 1936) og Japan (Grå figur, 1960-61) – og vevde sitt engasjement og sin sympati når urett mot medmennesker skjedde. Hun skapte verk for verden, og var en sann humanist, ikke uten risiko. Verkene hennes krever en stillingtagen.

Hannah Ryggen Triennale tar sikte på å vise samtidskunst som gjør det samme. Verk som, i likhet med Hannah Ryggens, både skildrer og tvinger frem holdninger om verden og verdens folk. 50 år etter Hannah Ryggen vevde sine siste verk, er verden ikke mindre konfliktfylt. Kunstnerne vi inviterer til triennalen bruker sitt virke til å poengtere maktstrukturer og ulike former undertrykkelse, så vel som å foreslå alternative, optimistiske måter å samhandle og sameksistere på.

Fremtiden er nytt land. Vi beveger oss sammen inn i det blanke, fullt av potensial.

Solveig Lønmo, kurator for HRT 2019

Om Hannah Ryggen

Hannah Ryggen (1894-1970) ble født og vokste opp i Malmö, Sverige. Hun ble utdannet lærer, men brydde seg mer om maleri, noe som tok henne på en studietur til Dresden i 1922. Her møtte hun Hans Ryggen, og hun flyttet etter hvert til hans gård på Ørland på halvøya Fosen i Trondheimsfjorden. Her utviklet hun sine kunnskaper om garnfarging og veving – og hennes monumentale billedvev ga henne etter hvert stor anerkjennelse. Hun ble første tekstilkunstner på Høstutstillingen (1962), og første kvinnelige norske kunstner i Veneziabiennalen (1964). Ryggen skapte over 100 store verk, som nå finnes i skandinaviske museer og offentlige bygg – den største delen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling.

Om Hannah Ryggen Triennale

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim har den største samlingen av Hannah Ryggens kunst. Etter dOCUMENTA 13 i 2012, der flere av hennes monumentale politiske verk ble vist, har museet jobbet aktivt med å eksponere Hannah Ryggen videre i utlandet. Hele eller deler av samlingen er dermed lånt ut til institusjoner i blant annet Pristina, Madrid, Malmö og Oxford. I Hannah Ryggen Triennale inviteres snarere den store verden «hjem» til Hannah. Her setter Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, i samarbeid med Ørland/Bjugn Kunstforening, Hannah Ryggen i kontekst med samfunnsengasjert samtidskunst fra den internasjonale scenen. Under HRT i 2016 viste kurator Erzen Shkololli verk av høy kvalitet og oppsiktsvekkende formater, skapt av seks kunstnere (se katalog). For HRT 2019 er Solveig Lønmo (f. 1982) gitt kuratoroppdraget. Lønmo er ansatt ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, der hun til daglig jobber med kuratering og formidling av utstillinger og samlingen. Under tittelen Nytt land / New land vil hun sette sammen et program og en utstilling som tar for seg en verden i stadig endring, og foreslå et nytt og større «vi», der «de andre» som kategori er tom og irrelevant. 

2019 markerer et Hannah Ryggen-jubileum; det vil være 125 år siden kunstneren ble født.