Når drømmer dør

Invasjon og okkupasjon i tre av Hannah Ryggens hovedverk

  •  (Foto/Photo)
    1/1

I 1936 ga Hannah Ryggen den foruroligende tittelen Drømmedød til et av sine verk, vevd som en advarsel til verden. Det var nazistenes stadig strammere kvelertak på menneskeverdet hun reagerte mot. I billedteppet ser vi Adolf Hitler, Hermann Göring og Joseph Goebbels portrettert, sammen med blant andre Carl von Ossietzky i håndjern og Albert Einstein i ferd med å rømme. Den nedre delen av billedteppet, et tilsynelatende abstrakt felt i grått og brunt, fremstiller en murvegg som – nærmest plutselig – trer fram for betrakteren som et mønster av hakekors.

Året før, i 1935, vevde hun teppet Etiopiai kraftig provokasjon over Italias invasjon av det nordafrikanske keiserdømmet. Sammen med en rekke anonyme krigsofre har hun fremstilt den etiopiske keiseren Haile Selassie, han som uttalte de berømte ordene «Det er oss i dag, det vil være dere i morgen». Italias statsleder Benito Mussolini er avbildet halshugget, med et spyd gjennom det avkappede hodet. Dette var hva Ryggen mente han fortjente for krigsovergrepet.

Hannah Ryggens mot sviktet aldri, selv om grusomhetene hun hadde advart mot kom helt nært. På Ørland etablerte nazistene både flybase og fangeleir. Broker av ulike hendelser er fremstilt i det store teppet 6. oktober 1942. Denne datoen erklærte nazistene unntakstilstand i Trøndelag, og henrettet en rekke personer morgenen etter. En av dem var teatersjef Henry Gleditsch, som i Ryggens verk faller død om i armene til sin kone. Selveste Hitler svever over dem med pistol i hånden. En torturert serbisk krigsfange sees i bakgrunnen, naken og bundet til en stolpe. I midten figurerer Winston Churchill, og til høyre er familien Ryggen om bord i en liten båt på bølgene. De drømte om å flykte til England.

I våre dager er stadig flere mennesker tvunget på flukt. Ryggen minner oss på at det ikke er lenge siden også nordmenn måtte flykte for å redde livet. Nye land – og dermed også enkeltmenneskene Ryggen alltid løftet frem – er invadert. Den ukrainskfødte forfatteren Svetlana Aleksijevitsj har i sin prisbelønte bok Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985) intervjuet kvinner som kjempet for Sovjetunionen under andre verdenskrig. Sitater herfra er hentet inn i utstillingen for å utdype Ryggens skildringer av det lille menneskets perspektiver i en krigsvirkelighet.

Med håp om at nye drømmer fødes og gamle vekkes til live igjen.