Det heter seg at man ikke skal dømme boken etter omslaget, men det er lett å la seg forføre av dens utseende. Bøker er ikke bare en kilde til kunnskap og underholdning. De er også estetiske objekter med vakker innbinding, detaljrike illustrasjoner, stilsikker typografi og nyskapende grafisk design.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum eier det største museumsbiblioteket i Midt-Norge, som er bygget opp over nesten 130 år. Etableringen av museet i 1893 sammenfalt med en gullalder i norsk bokkunst, og derfor rommer biblioteket en rekke praktbøker fra denne perioden. Mange av disse er ikke primært samlet på grunn av sitt innhold, men for sine visuelle kvaliteter.

I utstillingsmonteren vises et utvalg bøker hvor norske kunstnere har virket som designere, illustratører og tidvis som forfattere. Her ser du nye sider av Erik Werenskiold, Thorolf Holmboe, Theodor Kittelsen og Gerhard Munthe. 1890-tallets ideal var allkunstneren, som arbeidet på tvers av ulike kunstarter, noe som gjorde at malere, arkitekter og skulptører fattet interesse for bokdesign.

De valgte eksemplene gir et inntrykk av kreativiteten som oppsto i møtet mellom bilde og tekst. Werenskiold tegnet enøyde troll, Espen Askeladd og den vakre prinsessen, mens Kittelsen skildret den grufulle Pesta som la landet øde med sopelime og rive. Holmboe både skrev og illustrerte Sjøfugl fra 1896, hvor kunstnerens stemningsfulle dikt i nyromantikkens ånd var omgitt av tegninger fra norsk natur og fauna. Et siste eksempel er Snorres Kongesagaer, selve hovedverket i norsk bokdesign, hvor forsidens pilregn – med Munthes grove strek – gir leseren en forsmak på nasjonaleposets dramatiske innhold.