Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum på gjennomreise

30.mai - 30.august 2023

Det er nok ikke mange som forbinder Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum med folkekunst og bondemøbler, men ved etableringen av museet i 1893 ble folkekunst et viktig innsamlingsfelt av ulike grunner.

For det første man ville forhindre at ting ble solgt ut av landet. For det andre var folkekunsten essensiell for hvordan det moderne norske kunsthåndverket utviklet seg. På andre halvdel av 1800-tallet ble treskjæringskunsten stadig profesjonalisert. Særs viktig ble materialitet og utviklingen av akantusranken som et kunstnerisk ornament. Det var fra før av et viktig motiv i rosemaling og ornament på bondemøbler. Profesjonaliseringen førte til en individualisering av håndverket der treskjærerne ble identifisert med særegne uttrykk. Her ble Ole Olsen Moene (1839-1908) fra Oppdal sett som en pioner. Kunstindustrimuseene i Trondheim og Oslo så Moenes produksjon som et kunstnerskap og var aktive samlere av hans arbeider.

I treskjærernes fornyelse av akantusen finner vi enkelte paralleller til den kunstindustrielle bevegelsen i England på 1800-tallet, der man snakket om «The Gothic Revival.» Her la arkitekten A. W. Pugin førende premisser for kunsthåndverket når han hentet inspirasjon fra gotikken. I Norge var det ikke en tydelig teoretisk bevegelse, men forestillingen om fornyelse basert på historiske tradisjoner og uttrykk var tydelig til stede i treskjæringen.

Dagens kunsthåndverk er ikke like opptatt av bruksobjektet. Det er mer et tema og en referanse. Det er forholdet til materialitet og håndverk som er videreført. Med utgangspunkt i Moenes treskjæring ønsker vi å gi et innblikk i et kunstfelt som er i kontinuerlig endring.