-
Heidi Bjørgan, tre vaser, 2016. Photo: Thor Brødreskift
I denne utstillingen tar keramiker Heidi Bjørgan på seg kappen som instruktør, og iscenesetter Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums keramikksamling i en dramatisk fortelling om sine inspirasjoner som kunstner. I dette stykket møter vi protagonisten, Heidi Bjørgan, i hennes forvandling av museumsmagasinene til et barokt og eventyrlig møte mellom sitt eget kunstnerskap og museets samling. Dette er også fortellingen om et langt kjærlighetsforhold som spenner seg helt tilbake til barndommen.
“I am making pots for art's sake, God's sake, the future generations, and for my own satisfaction,” hevdet den eksentriske, amerikanske keramikeren George Ohr (1857–1918) for over hundre år siden. For Ohr var det et mål å ikke skape to identiske arbeider. Konsekvensen av dette var at begreper som perfekt og ensartet ble meningsløse. Mange av vasene hans ser ut som om de har smeltet i ovnen, krukkene har kanter som bukter og krøller seg, og fargene slik de kom fram i de metalliske og lysende glasurene hans var sjokkerende.
Med referansen til Ohr trer vi inn i Heidi Bjørgans (f. 1970) beretning om en affære. Det er en beretning om hennes forhold til George Ohr og keramikkhistorien, til arbeidsmetoder og materialer, til museumssamlinger og magasin, til film og teater, samt enkeltobjekter som har betydd mye for henne som keramiker. Som Ohr, utfordrer hun forestillingene om hva en keramiker kan være ved å “slette” sporene etter alle opplærte ferdigheter. Hun finner opp nye teknikker som gir nye effekter. Metoden er å gjøre alt det som i teorien ikke skal kunne la seg gjøre - en metode hun anvender både som kunstner og kurator.
- 1/1
