Elever skriver om sin utstillingsopplevelse!

Gjennom Den Kulturelle Skolesekken i Trondheim kommune, har alle elever i 8. trinn (nesten 2000!) besøkt utstillingen "Heidi Bjørgan - Beretningen om en affære". Etter en omvisning har de fått en kreativ skriveoppgave. Her er et tilfeldig utvalg tekster skrevet av elevene.

Det var en gang inne på et mørkt og gammelt museum. Det var utstilt keramikkvaser og andre ting. Hvis jeg stoppet opp kunne jeg høre fnising og en sterk summelyd, nesten som gresshopper. Det var en del kule ting her. Jeg tenker over at det må ha vært kult å kunne lage det du vil og få et bra resultat. Eller kunst om du vil kalle det det. Sum sum. Du hører musikk i bakgrunnen, gammel barnemusikk. Vasene er rammet inn i glassbokser. Flere vaser i samme boks. 

---

Det var mørkt. Kunst var overalt, alt i forskjellige farger. Vi hørte gammel musikk kom fra veggene. Noen snakket. Noen satt i stillhet. Keramikk og vaser sto hengt på blå vegger. Det er ennå mørkt. Det var så stille at man kunne høre gresshoppene. Det var en bjørn som sto midt på bordet. Fra bjørnen rant det blod. Veggene var dekket med speil. 

---

Jeg står på scenen. Lyskasterne blender meg. Jeg kollapser. Regissøren sier «kutt». Han kommer med et stort ark og setter det foran meg. Det står «fall på spagaten etter å ha tatt en 360, dobbel frontflipp». Jeg tenker det er for mye. Jeg får en million kroner hvis jeg klarer det på premieren av «Teateret». Jeg klarte det. Snipp snapp snute. Jeg ble rik.

---

Det var en klasse som skulle på tur til et museum. De gikk inn i et mørkt rom, der det var masse gammel kunst. Mange så det var keramikk, og noen syntes det var spennende. Det gikk en bjørnesang rundt om i rommet. Mange av folkene satte seg ned for å få ro og fred. Plutselig hørte vi et pang. Det var noen som veltet ned masse kunst. Det var heldigvis ikke noen av ungene. Det ble masse summing. Den som knuste kunsten var han som guidet oss rundt. Han var helt rød i ansiktet. Han sprang ut av rommet.

---

Rundt meg var det fullt av vaser i forskjellige farger, noen var lyse og noen mørke. Det var mye liv i rommet, men det var følelsen av død jeg satt igjen med. I bakgrunnen hørtes en sang, den gjorde stemningen enda mer mystisk og uhyggelig. Det var som om det hadde blitt begått et mord akkurat der jeg sto. Jeg følte straks at musikken ble forandret til en dyster drapsmusikk. Glasuren på vasene så ut som blod. Spesielt det røde, men også det som i utgangspunktet var blått. I rommet ved siden av var det fullt av speil, det var der den skumle musikken kom fra. Kanskje var det en killer clown eller en Ole Brum der inne. Det var spennende, absolutt ikke kjedelig.

---

Med en gang jeg gikk inn i rommet merket jeg den mystiske stemningen. Det var noe merkelig med de store, mørke rommene og den spesielle kunsten. Men da vi gikk inn i et rom med store og små speil over alle veggene kjentes stemningen enda skumlere. Da høy musikk startet å spille begynte rommet å bli tommere og jeg kjente meg svimmel. Jeg så en siste gang rundt meg før alt ble stille og helt mørkt. 

---

Da jeg kom inn i rommet skjønte jeg at det var noe rart med stemningen. Foran meg sto det en creepy bjørn som hadde en blodrød bjørnunge i munnen. Den sto på et fint og gammelt bord. Under bordet var det et stort teppe. Veggene rundt i rommet var blitt malt grønne. Det hang mange speil rundt i rommet. Først var det stille, men etter hvert skrudde de på en skummel musikk. 

---

Jeg var på ekspedisjon i jungelen. Det var dyster stemning og det lå døde dyr overalt. «Ssssss». Jeg stopper opp for å se hva det er. «Bang!» Det er en skrekklarve som hopper frem fra intet, og begynner å spise på dyra. Jeg blir veldig redd, men jeg ser et lys og det ble lyset som reddet meg. Bak et tre står Heidi Bjørgan ved siden av en blodig bjørn. «Hopp opp» sier hun. Jeg hopper opp og vi rir helt hjem. Jeg er veldig takknemlig og etter denne opplevelsen har jeg blitt inspirert til å begynne å lage keramikk. 

---

Jeg skjønte med en gang jeg kom inn i rommet at det var dette jeg ville drive med – kunst. Da jeg kom inn dørene på museet som luktet te og gammel dame. Det var speil på veggene og fint glaserte keramikkvaser i glassbur som lyste opp rommet, selv om rommet var i det hele tatt veldig mørkt. Vaser, røde som blod, og speil som hadde mønster i gull. Jeg søkte masse om det på internett og fant et keramikk-kurs ikke så langt unna, som jeg straks meldte meg på. Det kurset var starten på min karriere som kunstner. Jeg har nå min egen kunstutstilling og nå skal jeg fortelle om hvordan det var tyveri på museet i New York.

---

Jeg gikk inn i rommet, det første jeg så var veggene. Det var en tapet og den var pusset fra ny til gammel. Alt annet var borte, jeg sov, nesten våken. Jeg drømte meg bort til en fortelling av en drøm. Jeg sitter i en båt, sånn fra gamle dager i Kina. En gammel dame padler meg bort til ferskentreet ved bryggen. Jeg vet hvor jeg er nå. Jeg går ut av den tynne båten, bøyer meg og sier takk til den gamle damen. Jeg går oppover den koselige steinbelagte stien i keiserens hage. Jeg og alle andre har stor respekt for keiserens vidstrakte hage. Alle blomstene og plantene har så nydelige farger. Utenfor keiserens palass står det en statue av en drage på hver side av inngangen. Jeg blir ført inn til et rom. Det er en pute i midten av rommet og utrolig mange speil på veggene. Alle rammene er forskjellige, men fortsatt fabelaktige. Puten gjenspeiles i hele rommet. Enkelheten av den puten er helt nydelig, men også grusom. Den er ikke vakker eller pyntet, men man setter pris på den selv om den er så liten. 

---

Jeg gikk inn til et lite mørkt museum på tirsdag. Det var et rom fullt av speil og jeg følte jeg kunne se alt. Midt i rommet var det en bjørneskulptur. Den var litt skummel, det så ut som om det dryppet blod av den. Det føltes som om noe kom til å hoppe ut av den. De hadde mange gamle gjenstander. Mange av ideene som denne kunstneren hadde var fra Kina. Hun sa det ikke betydde noe om det var fint eller stygt fordi det skulle egentlig bare slippe ut følelser.

--- 

Det var en mystisk plass, litt som et gammeldags herskapshus. De uperfekte vasene, duggete speilene og mørke rommet gjorde det mer mystisk. I tillegg var det rar musikk og scenetepper som man bruker på teater. Damen som har laget dette har ikke skrevet noe om vasene, så da var det enda mer mystisk. 

--- 

Skummelt, mørkt, mystisk og spesielt var det jeg tenkte da jeg var på det gamle museet. Vaktene gikk fram og tilbake gjennom gangene. Det var ingen som fant meg, jeg hadde gjemt meg så godt. Da jeg gikk videre inn i det mystiske rommet ingen visste om. Da så jeg mange store speil. Det var speil over alt, gamle ting og masse andre skumle ting. Jeg skjøv de sorte gardinene unna. Der lå den noen esker, jeg åpnet de. I eskene lå det enda mer keramikk. Jeg prøvde å lukke eskene igjen, men det gikk ikke. Det var for sent, jeg var ikke bevisst. Jeg… Jeg.. Jeg var død.

--- 

Det var mørkt, ingen var her, en lyskaster ble slått på, så en til og en til. Det var nesten som på teater, bare at jeg ikke satt i publikum, men sto på scenen. Jeg går rundt i rommet. Bord dukker opp foran meg. Et bord med en blanding av alle havene i verden. Et bord med alles blod og kjærlighet, et bord med renhet og godskap. Og til slutt et bord med mørke ting du kunne ha drukket med et øyekast. Døren til et rom dukker opp og jeg går inn. Lyden av den skumle musikken klinger i ørene. Øynene mine farer rundt i rommet, fra speil til speil. Jeg er ikke perfekt, ingenting er perfekt. 

--- 

I Trondheim ligger det et rart museum. Alle klager på noe, enten ditt eller datt. Til slutt hadde Heidi Bjørgan fått nok! Og putta sine favoritter i museet, og siden Heidis besøk ble museet mørkt, kulere og mer spennende, og ingen klaget på ditt eller datt.

  •  (Foto/Photo)
    1/2
  • Fra Heidi Bjørgan - Beretningen om en affære. Foto: NKIM (Foto/Photo)
    2/2
    Fra Heidi Bjørgan - Beretningen om en affære. Foto: NKIM