Utstillingstittelen Gjenfortryllet er inspirert av arbeidet til feministen og aktivisten Silvia Federici, og hennes bok Re-Enchanting the World: Feminism and the Politics of the Commons (2018). Federici beskriver en gjenfortryllet verden som det å skape forbindelser til det som kapitalismen har fjernet oss fra: forholdet vårt til naturen, til hverandre, og til kroppene våre. Gjenfortrylling som begrep peker tilbake på tekstene til den tyske sosiologen Max Weber (1864 – 1920). Han brukte begrepet avfortrylling eller dis-enchantment for å beskrive noe som hadde gått tapt i det moderne, vestlige samfunnet. I The Vocation Lectures (1919) beskrev han hvordan et vitenskapelig syn på virkeligheten var mer verdsatt en enn religiøs og magisk forståelse av menneskets plassering i verden. Tro og tradisjoner som før sikret en slags historisk kontinuitet ble forlatt til fordel fremtidsrettede rasjonelle mål og økonomisk vekst representert av kapitalismen og vitenskapen. Denne tilstanden av rasjonell og fremtidsrettet vekst kalles ofte moderniteten. Den av-fortryllede moderniteten framfostret nye kulturelle og kunstneriske uttrykk innen billedkunst og litteratur som ble samlet under paraplybegrepet modernismen. Kunstarter som for eksempel abstrakt maleri ble her sett som et kulturelt høydepunkt.

Begrepsparet avfortrylling/ gjenfortrylling peker på noen strømninger i tiden rundt 1900 og i vår egen samtid. Disse tidsaksene har blitt utgangspunktet for utstillingen. I et lite lokale som paviljongen her på Gråmølna har vi ikke muligheten til å vise lange kronologier eller hele bredden i samlingen vår. Vår samlingsutstilling viser et lite utsnitt av alle historiene som museet forvalter. Kunsten reflekterer strømningene i samfunnet, samtidig som den også kan påvirke dem. I vår tids kunst ser vi igjen en undring over det ubestemmelige og irrasjonelle: En slags gjenfortrylling av verden!

Magi, hekser og eventyr

Magi er noe vi i dag forbinder med tryllekunst-show og barneleker, men vi kan også beskrive øyeblikk i naturen, barns lek eller kunstopplevelser som magiske. I en verden som vektlegger rasjonalitet og produktivitet har vi et tvetydig forhold til magi. Vi lever iet tellesamfunn som er besatt av å måle og kvantifisere, men hva med det som ikke kan telles og måles? Sosiologen Arnaud Gaillard mener vi gjennom begrepet magi kan beskrive noe uhåndgripelig ved vår egen virkelighet:
“As human beings, the need to devise a rational explanation for everything in life is similar to the temptation to understand every trick of a magic show. Whereas, in both cases the true interest is more about the surprise caused by what is not controlled, that is the beauty of what remains mysterious.”

Skjønnheten i det som vi ikke kan forklare, det som forblir mystisk for oss, er et tema vi kan finne igjen i mange verk i denne utstillingen, som Tom Kosmos Domestication hvor vi møter antropomorfe fremstillinger av dyr i foldede menneskeklær. Eller i Bjørn Båsens Tcaihkovsky Cabinet som er et hybridobjekt: både et maleri og et møbel. Båsen selv kaller det for et «maleriskap.» Mysteriet understrekes av motivet på skapets front. Hva skjuler seg i det mørke dypet under vannliljene?

I riften mellom det rasjonelle og det magiske har heksen blitt et viktig feministisk symbol. Heksen er antiautoritær og samfunnskritisk. Hun utfordret grensene for hva samfunnet kunne tåle, og har blitt et symbol på de som har blitt marginalisert og forfulgt. I Ask Bjørlos Heksekompass flyr heksene i hver sin himmelretning, og symboliserer også de fire elementene jord (nord), luft (øst), ild (sør) og vann (vest). I sentrum er en glitrende måne, som Bjørlo ser som et femte element som representerer sjelen. Skulpturen kan minne om en værhane, eller et kirkespir. Dette er kunstnerens nikk til Nidarosdomen og Trondheims rolle i de norske hekseprosessene.

Kunstverkene i utstillingen Gjenfortryllet er satt sammen med et blikk for nettopp det underlige, sanselige, monstrøse, frodige og fantastiske. Málfríður Aðalsteinsdóttirs broderier tar utgangspunkt i geometriske former som bygger på kirkehimlinger i Roma. Arbeidene representerer et arkitektursyn og en tidsperiode hvor romlige former og bruken av tall hadde religiøs og symbolsk betydning. Kristine Fornes’ verk Djevelen fra Oslo (2015) åpner også opp for skjulte lag med fortellinger som gjemmer seg bak en majestetisk kirkearkitektur.

Menneske, kropp og natur

Gifteringer, relikvier og talismaner er eksempler på smykker brukt i ritualer og religion. Med fremveksten av den moderne smykkekunsten på 1970- og 1980-tallet dukket nye innfallsvinkler opp. Brosjer og halskjeder handlet om noe mer enn pynt og status. De ble fortellinger som reflektere et dypere innhold på et individuelt nivå. Reinhold Ziegler (f. 1965) knytter for eksempel smykket til talismanen og mener det representerer noe mer; noe større. For ham overskrider talismanen det rasjonelle og det individuelle. Den representerer en antitese til arbeidet, og er noe som fører mennesket tilbake til naturen. Naturen representerer liv og for Ziegler er smykkekunsten en måte å jobbe med livet på.

Verdien av det vakre

Nesten et halvt århundre før Max Weber beskrev verden som avfortryllet (1917) mente den engelske designeren og teoretikeren William Morris at i møte med et stadig mer industrialisert samfunn måtte mennesket holde fast på verdien av det vakre. Det håndlagede, skjønne og nyttige skulle definere hjemmene våre: «Have nothing in your houses that you do not know to be useful or believe to be beautiful.” Stilbevegelsen Art Nouveau vektla også det håndlagede og vakre, og var kjennetegnet av organiske former med tydelige referanser til naturen.
Noen år etter at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble etablert deltok direktør Jens Thiis på verdensutstillingen i Paris i 1900. Her kjøpte han inn kunsthåndverk som representerte det «som vi endu intet andet navn kan give end det foreløpige ‘den nye stil». I utstillingsrommet settes samtidskunsthåndverket i dialog med møbler, tekstiler og keramikk fra 1880- 1908. I naborommet presenteres Frida Hansens transparentvevde portier, med hvite og blekrosa pioner mot en blå bunn av åpne renningstråder. Hansen var en ´pionér innenfor utviklingen av norsk tekstilkunst og regnes som en av Norges fremste representanter for Art Nouveau.
Første verdenskrig markerte en avslutning for de politiske og estetiske idealene i Art Nouveau og Arts and Crafts-bevegelsen. Nye stilretninger vektla det rasjonelle og produktive. Kubismen for eksempel etablerte et brudd med 1890-årene gjennom sine geometriske former og antinaturalistiske holdninger til kunsten. Innenfor arkitektur og design ble Louis Sullivans (1856 – 1924) slagord «form follows function» en av de viktigste parolene på 1900-tallet, og arkitekten Le Courbusier (1887 – 1965) beskrev huset som en maskin for å bo i.

Fantasi og fremtidsdrømmer

Utstillingen etablerer en dialog mellom samtidskunsthåndverket og den tiden da Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble etablert. Men gjenfortrylling handler ikke først og fremst om å se seg tilbake, men om hvordan vi kan se for oss vår egen fremtid. Hva er det vi drømmer om, i en tid med klimakrise, krig og dyrtid? Hvordan kan kunsten både gi oss et pusterom fra alvoret, og samtidig fortelle oss noe viktig om hvem vi vil være i dag og i fremtiden?