I vår del av verden har man gjerne ansett det symmetriske, glatte og regelmessige som vakrere enn det røffe, ru og irregulære. I Japan har de helt andre idealer, der keramikkskåler med asymmetrisk form, glasur som tilfeldigvis har klumpet seg under brenning og dekor som er raskt påført løftes frem som de mest verdifulle. Dette idealet kalles iblant wabi sabi, og handler om skjønnheten i det imperfekte, flyktige og uferdige. I naturen finner vi ikke wabi sabi når noe blomstrer, men når det spirer eller visner.

I tråd med en slik tankegang, er det heller ikke så farlig om keramikkskålen faller i gulvet og knuser. Den settes sammen igjen, og uhellet foreviges ved at sprekkene limes med harpiks og lakkes med gull (den japanske teknikken kalles kintsugi). Skålens feil har bare gjort den enda mer unik, og dens egenartede historie synliggjøres og får verdi. I denne lille utstillingen presenteres noen eksempler på slike forgylte ulykker.

Å reparere i stedet for å kaste har alltid vært viktig, men særlig når økonomien og tilgangen til varer har vært knapp. Alle gjenstandene her er reparert av de som eide dem før de kom inn til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling. Trønderkeramikk er stilt ut sammen med den asiatiske keramikken. Med litt lim og omtanke blir en ødelagt skål funksjonell igjen, og «livet» den har levd vises der skårene møtes i synlige linjer. Vi ser også eksempler på klinking i et fat som antakelig er laget i Sverige, der metallstifter er brukt for å holde skårene sammen og gjøre fatet brukbart igjen.

Går det an å sammenligne avskallet glasur, sprekker og skeivheter i keramikkskåler med «feilene» som preger alle mennesker? Vi er jo alle imperfekte. Tenk om vi kunne løftet frem våre uregelmessigheter, til og med latt dem skinne! Den japanske tankegangen er til inspirasjon for å verdsette menneskelig mangfold og det ufullkomne individets verdi.