Norsk smykkekunst de siste 125 år

Mennesket har alltid ønsket å smykke seg ut. Det gjelder både menn og kvinner.

Smykker har imidlertid hatt ulike funksjoner – som symbol på makt og rikdom eller symbol på tilhørighet – eller en ren bruksfunksjon i forhold til bl.a. klær. Smykker kan også være et investeringsobjekt eller ganske enkelt fungere bare som pynt.

Alle disse funksjonene kan vi finne i den norske smykkekunsten de siste 125 år, og foredraget vil presentere utviklingen i norsk smykkekunst i disse årene.

Den moderne norske smykkekunsten kan egentlig føres helt tilbake til 1870-årene da de store gullsmedverkstedene i de største byene hentet inn bygdesølvsmeder for å lage moderniserte filigransmykker for bydamene. Det var høyeste mote.

En av de første profesjonelle formgiverne i norsk smykkekunst var Gustav Gaudernack hos David-Andersen på 1890-tallet. En egen kunstnerisk fagutdannelse ble etablert med Gullsmedklassen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1912. (I 1996 ble skolen en del av Kunsthøgskolen i Oslo, samlokalisert i 2010.) Deretter har de fleste norske smykkekunstnere vært utdannet på denne linjen.

Fra 1960-årene har de fleste smykkekunstnerne arbeidet på egne, små verksteder. Og uedle materialer som plast, gummi, tre, tekstil, romfartsmetaller, stål og jern har erstattet de edle metallene sølv og gull.

I foredraget vil et tredvetalls norske smykkekunstnere bli presentert, bl.a. Tone Vigeland, Toril Bjorg, Konrad Mehus, Synnøve Korssjøen, Millie Behrens, Ingjerd Hanevold, Liv Blåvarp, Sigurd Bronger, Lise Schønberg, Felieke van der Leest,  Anne Leger og Anna Talbot.

Foredraget holdes på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, og er inkludert i inngangsbilletten til museet.