Sølvgalleri

Sølv er det 47. grunnstoffet i det periodiske system og bærer det latinske navnet Argentum (Ag), som stammer fra det indoeuropeiske ordet for «skinnende». Navnets etymologiske betydning forteller om en av sølvets fremste egenskaper, nemlig dets blanke og skinnende overflate. I tillegg er dette edle metallet enkelt å bearbeide, noe som gjør det mulig for gullsmedene å omskape det til vakre smykker, storslagne korpusarbeider og glitrende dekketøy. Fordi sølvarbeider både har en økonomisk og estetisk verdi, har de vært viktige statusobjekter gjennom historien, som tegn på eierens rikdom og sosiale posisjon.

Dette sølvgalleriet viser et utvalg av norske og internasjonale sølvarbeider fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling. Den eldste gjenstanden i utstillingen er en alterkalk fra middelalderen. I denne perioden ble edle metallers skinnende overflate sett på som en refleksjon av det himmelske, en avglans av Gud selv. Vi viser også en rekke sølvarbeider fra laugstiden. I Norge begynner denne perioden i 1568, da en gruppe gullsmeder i Bergen dannet det første håndverkslauget i Norge. Senere ble det etablert tilsvarende laug i Oslo, Trondheim og Kristiansand, som hadde monopol på praktiseringen av gullsmedfaget innenfor hvert sitt geografiske område. Laugenes hovedoppgaver var å utdanne svenner, ivareta håndverksmessig kvalitet, samt regulere antall mestere i hver enkelt by.

Sølvet fra laugstiden ble primært laget for å være til bruk eller pynt i hjemmet. Utformingen og typerepertoar endret seg i takt med skiftende stilimpulser fra kontinentet. Nye tendenser ble introdusert for det norske markedet gjennom vandrende svenner som gikk i lære i utlandet. Under renessansen og barokken fikk ølkannene en fremtredende posisjon i norsk gullsmedkunst. De var seremonielle drikkekar som ble sendt rundt blant gjestene ved festlige anledninger. Kannene ble hamret ut av et stykke sølv, og var dekorert med frodig blomsterornamentikk, ørneføtter og små løvefigurer. På 1700-tallet tok imidlertid kaffekannen over som gullsmedenes paradegren, noe som hadde sammenheng med at kaffe, te og sjokolade ble populære nytelsesdrikker i denne perioden. Kaffekannene kunne være dekorert med rette eller sveifede knekk, hvile på elegante bukkeben, eller ha lokk-knapper som var utformet som små fugler eller blomster.

På første del av 1800-tallet ble laugsvesenet avskaffet i Norge, og på samme tid endret den industrielle revolusjon gullsmedfaget fundamentalt. De gamle håndverksteknikkene ble i stor grad erstattet av mekaniserte fremstillingsmetoder, mens sølvarbeidenes utforming henviste til ulike historiske stilarter. På slutten av 1800-tallet ble flere kunstnere og formgivere kritiske til denne utviklingen, og tok til orde for å gjenreise estetisk og håndverksmessig kvalitet i samtidens vareproduksjon. Et eksempel på denne utviklingen var Art Nouveau-bevegelsen rundt 1900, som ønsket å skape en «ny kunst» ved å forene industrialismens produksjonsmetoder med tradisjonelt håndverk. Flere av arbeidene i utstillingen viser eksempler på bevegelsens dyrking av naturen, utstrakte bruk av stilisering, og ønske om å skape en ny stil for den moderne tidsalder.

Etter første verdenskrig gjorde brukskunst-ideologien sitt inntog i gullsmedfaget. Idealet var at kunstnerne skulle inn i industrien, for å skape «vakrere hverdagsvarer for folk flest». Sølvarbeidenes formspråk ble stramt og geometrisk, uten ornamentikk, i tråd med funksjonalismens mantra om at «form følger funksjon». På midten av 1970-tallet gjorde mange kunsthåndverkere opprør med disse idealene, og etablerte egne verksteder hvor sølvet ble brukt på nye og utradisjonelle måter. Flere kombinerte det med mindre edle materialer, samtidig som de spilte på metallets historiske tradisjoner. Også i dag er det flere kunsthåndverkere som arbeider med sølv i Norge, noe som resulterer i stadig nye inntak til våre samlinger.