"Båtrye fra Orkdal" (1800-1850), Norge

Ei rye fra Orkdal – fra første halvdel av 1800-tallet. En favoritt i samlingen

En museumssamling er som et skattkammer. En av de skattene som jeg har funnet og som betyr mye for meg, er denne rya fra Orkdal. Den skiller seg ut blant det jeg har sett av båtryer. Form og funksjon glir her sammen i en helhet, og veversken har hatt et overskudd og et særegent talent. Midt i teppet er det knyttet inn – med flossknuter – abstrakte former i sauesvart som nesten kan minne om hieroglyfer. Ryas bunnfarge er beige, og fargen har en egen glans som er skapt av den blanke ullen til utegangersauen. Øverst og nederst på teppet er det smale, horisontale rekker i den dype, sauesvarte naturfargen, og på hver langside er det vevd en bred sikksakkbord i brun, beige og lys grønn. Denne helhetlige teppekomposisjonen danner et abstrakt billeduttrykk som har et tidløst preg. Den kunne nesten like gjerne være vevd i dag, av en kunsthåndverker.

På lofotfiske med båtrya

På etterjulsvintrene dro menn fra fiskeværene langs kysten på lofotfiske, og de var ofte borte fra familien flere måneder i strekk. I ukene før mannfolka dro ut, var det travle dager. Kona skulle lage tørrmat til mannen fro tre måneder. I tillegg måtte mannen utstyres med slitesterke og varme klær. Og selvfølgelig skulle båtrya være med, til bruk i båten på havet og til overbredsel i rorbua der fiskerne overnattet. Ryeveving har tradisjoner tilbake til middelalderen og muligens til vikingtid. Det finnes dokumentasjon på at ryer ble brukt til sengetøy i Norge, Sverige og Danmark på 1400-tallet.

Når jeg har forelsket meg i denne rya har det en sammenheng med at jeg blir fascinert av at vi i den enkle bruksveving kan finne en tidløs skjønnhet. Den her så uprentensiøse bruksrettede hverdagskunsten glir over i kunsten og kunsthåndverket.