Hertha Hillfon, "Fat" (1963), Sverige.

Dette fatet av Hertha Hillfon (1921-2013) er «rå» keramikk. Da jeg kom til museet i november 1978, hang det ved siden av inngangsdøren til kontorene, så det var noe av det første jeg så hver dag på jobb.

Det fascinerte meg fra første dag, og jeg var nysgjerrig på kunstneren.

Fire år senere fikk jeg anledning til å besøke Hertha Hillfon i Stockholm. Det ble en av mine største keramiske opplevelser noen gang. Hun levde i en keramisk verden. I entréen sto sko i keramikk, klærne på hengerne var i keramikk og selv handleposen på gulvet var utført i keramikk.

I stuen var mange møbler i keramikk. Vi var invitert til frokost. Det luktet nybakt brød, men brødet på benken var utført i keramikk, likeså kledet som lå rundt brødet. Men hun hadde bakt virkelig brød også, så det ble en god og interessant frokost.

Hagen var fylt av keramiske kroppsdeler under busker og trær. Og i atelieret var mange av hennes keramiske kunstverk stilt ut.

Selv om det nå er 36 år siden jeg besøkte henne, er det fremdeles et besøk jeg husker nesten i detalj, fordi det gjorde så sterkt inntrykk på meg.

Et eksempel på Hertha Hillfons feministiske engasjement er da hun ble første kvinnelige medlem i «Kungliga akademien för de fria konsterna» i 1971. Da laget hun et keramisk skaut uten ansikt, nettopp for å vise at kvinner var fraværende i Akademien.

For å komme tilbake til selve fatet, så var det laget i 1963 og innkjøpt av museets direktør, Thorvald Krohn-Hansen, under et besøk i hennes atelier to år senere. Hertha Hillfon er godt representert i museets samlinger, og hun hadde et spesielt forhold til museet, fortalte hun meg den gangen. I 1961 ble hun invitert til å stille ut i museet sammen med Hannah Ryggen. Til å begynne med stusset jeg litt over den kombinasjonen, men etter å ha truffet Hertha Hillfon selv, forstår jeg godt at de ble invitert til å stille ut sammen. De var noen riktig tøffe damer med sterke meninger og som lot sin kunst være preget av sitt feministiske og politiske engasjement.