Heraldikkens talende våpen

Våpenskjold i Norge

Offentlige typer våpen som brukes i dag er for eksempel kommunevåpen eller riksvåpen. For landet Norge kjenner vi den stående, kronede, løven i gull på rød bunn som holder en øks.

Løven i gull på rød bunn er også Sverre-ættens (Sverre Sigurdsson, norsk konge 1184-1202) slektsvåpen, mens øksen løven holder i Norges våpen er kong Olav Haraldssons (konge 1015-1028, også kalt Olav den Hellige) drapsvåpen. Det var Eirik Magnusson, som ved sin regjeringstiltredelse i 1280 gav løven krone på hodet og øks i forlabbene for å vise forbindelsen med Olav den hellige. Norges riksvåpen er derved sammensatt av både en slekts våpenskjold og symbolikken knyttet til at Norge ble kristnet gjennom Olav (den Helliges) død.

Det norske riksvåpenet er blant de eldste i Europa. Løven som symbol kan både representere en konge og hersker samt den kristne tro (Kristus fremstilles ofte som en løve). Riksvåpenet er det offisielle heraldiske kjennetegnet til Stortinget, regjeringen, domstolene og andre norske statlige myndigheter og kan kun benyttes av statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet. Våpenet har vært brukt i flere utgaver.

Den nåværende offisielle versjonen er fra 1937 (bearbeidet i 1992). Øksa som symbol, her i dobbel bruk, ser vi også i den norske kirkes våpenskjold, også kalt Olavsmerket. Symbolet har vært kirkens merke, segl eller våpen siden 1500-tallet. Kongehusets våpen er et utvidet våpentegn med en variant av det norske riksvåpen fra 1905 i midten. Kun kongen kan bruke kongevåpenet som sitt kjennetegn. Det er hans våpenmerke som statsoverhode. Kongevåpenet pryder også Norges riksbanner, et brodert praktstykke som i dag kan ses i Regalieutstillingen i Erkebispegården i Trondheim.

Våpenskjold er ofte omfattet av regler for utforming. Det skal i utgangspunktet kun ha ett motiv innenfor en skjoldformet innramming, så som deling av skjoldflaten eller en frittstående figur. Fargebruken er også begrenset ned til ett metall (gull eller sølv) og én tinktur, dvs. farge. En kan i hovedsak ikke bruke farge på farge eller metall på metall (eks sølv på gull bunn). Et skjoldmerke kan i tillegg ha en eller flere figurer på eller utenfor skjoldet slik som kongekronen på toppen av det norske riksvåpenet eller krone, våpenkappa og ordenskjede i det norske kongevåpenet. Etter hvert blir skjoldene mer kompliserte, dels fordi flere slekters våpenmerke settes inn i samme våpenskjold, dels fordi nye våpenskjold kommer til med andre preferanser.

I gamle fyrstevåpen og familievåpen utgjorde opprinnelig skjoldet alene innehaverens våpen. Senere ble skjoldet supplert med hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. Andre komponenter kunne være rangkroner, skjoldholdere, våpenkappe, ordenstegn eller bånd med motto. Kongevåpenet har både ordensbånd, våpenkappe og rangkrone. Våpenet til Forsvarssjefen, øverste faglige sjef for det norske forsvaret, har hjelm, hjelmklede og hjelmtegn i form av en halv riksløve med øks.

• Mer om Forsvarets heraldikk

Flere våpen kan være kombinert som unionsvåpen i ett skjold eller som alliansevåpen med to skjold ved siden av hverandre. Unionsvåpen kan ha våpenmerker for flere territorier eller for flere personer og slekter, mens alliansevåpen viser to ektefellers våpen. I sammensatte våpen med flere skjoldfelter kan det i tillegg settes inn et hjerteskjold på midten, slik som i Erik III`s segl (Erik av Pommern, norsk konge 1389-1442, konge av Sverige og Danmark 1396-1439), hvor vi ser den norske løven i midten og ulike territorielle land og områder rundt.

"En kavalkade over skandinavisk høyadel"

Ove Bjelke er den som bygger ut Austråttborgen til dagens skikkelse. Han er tippoldebarn til fru Inger og oldebarn av Lucie Gyldenløve og Jens Thillufsen Bjelke. Det er tydelig at slekten og dennes synlighet er viktig for Ove Bjelke, for han bruker aktivt sitt våpenskjold samt hustruenes våpenskjold i både interiør og eksteriør dekor av Austrått. Portalen som fører inn til borgen er et monument over hans forgjengere og da først og fremst hans formødre.

Vi ser Ove Bjelkes eget våpenskjold over selve buen sammen med to av hans hustruers våpenskjold, Maren Juel og Regitze Giedde. Selve buen er satt sammen av steiner med våpenskjold som strekker seg åtte generasjoner bakover i tid - et klart vitnesbyrd om at Ove Bjelke stammer fra en slekt med lange adelige aner.

Også andre steder på Austrått finner vi bruken av Ove Bjelkes våpenskjold, både på altertavlen i kapellet, over døren i Riddersalen, på veggen over inngangen til hovedbygget, inngravert på fat eller også som beslag på Oves og hustruenes kister:

Både Gyldenløve, Giedde og Bjelke tilhører såkalte talende våpen, det vil si at skjoldene har innhold som henspiller på innehaverens navn. Gyldenløve fører en løve på gyllen bunn i skjoldet, Bjelke fører to bjelker og Giedde en gjedde på skrå over skjoldet. I buen inn til Austrått finner vi også andre talende våpenskjold, som Griis med griseben som symbol, Strutz med en struts og Bjørn med bjørnefot.

• Flere eksempler på talende våpen (NB eng.)

Ifølge boka Austrått. En norsk herregårds historie. er våpenfrisen på portalen "som en kavalkade over skandinavisk høyadel". 

Ta gjerne turen til Austråttborgen selv, og se hvor mange våpenskjold du kan finne - og gjenkjenne - etter å ha lest denne teksten!

Digital redigering: Siri Frøseth