Fra Limoges til Austrått

- et emaljert krusifiks fra 1200-tallet

Fra slutten av 1100-tallet og videre utover 1200-tallet var den sørfranske byen Limoges det ledende europeiske sentrum for produksjon av emaljert kobber. Emaljert kobber er noe vi ofte ser brukt i kirkekunst i middelalderen, blant annet i krusifiks.

Den dominerende teknikken fra slutten av 1100-tallet går ut på at flytende emalje (et glassmateriale) fylles i groper og spor i metallet til figurer og andre gjenstander, derav navnet gropemalje eller grube-emalje (émail champlevé). På bildet som følger ser vi slike groper i metallet som emaljen ble helt oppi.

Resultatet av emaljeringen, som vi ser på neste bilde, viser at kanten på ringen forblir synlig som en gyllen ring rundt den fargede emaljen. Forhøyningen forsvinner av at det er emalje både inni og utenfor metallringen.

Emaljen er opak, det vil si ikke gjennomskinnelig. Særlig blått brukes mye, derav begrepet «Limoges-blått». Emaljen poleres og synlig metall forgylles. Resultatet er en praktfull og skinnende emalje med gyllent metall som kontrast.

Med masseproduksjon etter rundt 1225 faller både kvaliteten og prisen på emaljearbeidene, detaljene blir mindre og fargene færre. Tidlig på 1300-tallet ebber produksjonen ut. Enkelte forskere mener så mange som 2000 objekter fant veien til skandinaviske kirker, så det er derfor tenkelig at de fleste norske kirker i middelalderen har hatt en eller flere Limoges-gjenstander. Av de rundt 80 gjenstandene som finnes innenfor dagens norske riksgrense utgjør rundt halvparten krusifikser eller deler av slike. Mange tilhører tiden før masseproduksjonen tok til og har derfor god kvalitet, mange detaljer og rik fargebruk. Det er foreløpig ikke funnet to helt like kors.

Et eksempel på et slikt emaljearbeid fra Limoges finner vi i et krusifiks tilhørende herregården Austrått på Ørlandet. Dette er nå deponert ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Krusifikset fra Austrått er et praktfullt Limoges-arbeid av høy kvalitet fra 1210-1220.

1/1

Foto: Bruce Sampson/NTNU Vitenskapsmuseet

På et stort trekors ser vi en støpt Kristusfigur plassert i korsskjæringen som er utvidet til et ovalt felt. Kristus har lendeklede til knærne, lett avrundet mage, samlede lett bøyde ben og markerte ribben, bukhule og bryst. Med utstrakte, nesten vannrette armer, runde og åpne øyne, stående positur, overlappende knær og med en kongekrone på hodet ser vi den seirende kongen, som både er en levende konge i himmel og på jord i tillegg til å være den korsfestede menneskesønnen. Omtrent alle krusifiks som ble importert til Norden har Kristus med kongekrone. Formen til figuren er hovedsakelig romansk, men en lett S-form i figurfremstillingen samt overlappende knær antyder et gotisk formspråk. Figuren har spor etter forgylling.

Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Selve korset har blå emaljebunn med hvite og gylne kantlinjer, sirkler og rosetter og andre geometriske former i rødt-hvitt-blått-lyseblått eller rødt-grønt-gult samt et smalere korsformet midtstykke i grønt.

Bak hodet på Kristus ser vi en glorie i rødt-gult-grønt og under føttene et rektangulært stykke i lyseblått med røde prikker dels omringet av gult – et såkalt suppedanum - som føttene «står» på.

Øverst på det emaljerte korset er innrisset Guds hånd uten emalje. Under dette, mot en blå bakgrunn, kan vi lese ordene IHS. Dette er gresk og en forkortelse for IHESVS.

Under føttene til Kristus er et emaljert uttrykk for Golgata. På toppen av en fjelltopp ser vi hodeskallen til Adam, det første mennesket. Opp fra denne slynger en plante seg opp mellom føttene til Kristus og oppover korset. Planten fikk Set, Adams sønn, som en stikling fra et tre i paradis fra engelen som voktet inngangen dit. Denne stiklingen plantet Set på farens grav, og opp fra graven vokste et tre som siden gav materiale til Kristi kors. Hodeskallen symboliserer da Adams gravsted.

Grønnfargen i det emaljerte smale korset symboliserer da Livets tre. Sammenhengen mellom livet og døden understrekes ved at Livstreet er symbolet på Jesu oppstandelse og samtidig en del av det korset som viser Jesu offerdød. Dette offeret åpner for frelsen fra arvesynden, som kom fra Adam, forsterket symbolsk ved at Jesus korsfestes på Adams gravsted. Jesus kalles også «den siste Adam».

Korsarmene har påsatte figurer. Ofte er dette presentasjoner av de som bevitnet Jesu korsfestelse, det vil si hans mor Maria og disippelen Johannes. På Austråttkrusifikset ser vi nettopp disse to, Maria til venstre og Johannes til høyre. Maria og Johannes er ofte å se på korsfestelsesscener hvor de i et trekløver med Kristus utgjør en såkalt kalvariegruppe, eller korsfestelsesgruppe.

På Austråttkorset holder Maria en halvmåne i hendene, en veldig sjelden presentasjon på Limoges-arbeider.

Johannes holder en bok som symbol på at han var en av evangelistene, det vil si en av de som skrev evangeliene i Bibelen. Både Johannes og Maria har edelstener til øyne. Bildet av Johannes viser også tydelig kvaliteten og detaljrikdommen i emaljearbeidet samt variasjonen i fargesammensetningen.

Nederst på foten av korset står en ukjent langstrakt figur med bok eller tavle i den ene hånden og den andre hånden hevet i en gest. Glorien bak hodet til figuren antyder en hellig person. Hverken personen eller gesten er identifisert.

Øverst på korset ser vi merker etter en figur som mangler.

Beslektede Kristus-fremstillinger

To løse middelalderske Kristusfigurer, funnet gjennom arkeologiske utgravinger i Trondheim, minner sterkt om figuren på krusifikset fra Austrått. En av Kristusfigurene ble funnet i Dronningens gate 10 (det gamle Posthuset). Denne er 18 cm lang og har opprinnelig hatt utstrakte armer, men disse mangler.

1/1

Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Figuren har også vært festet til et trekors, noe festepunktet på foten viser samt rester av trevirke på baksiden av figuren. Forgyllingen er slitt av og mattet ned og spor av emaljering ses ikke. Bukhulen er markert, magen rund og ribbena tydelige. Figuren har lendeklede. Figuren er litt mer vridd til siden enn figuren på Austråttkrusifikset i tillegg til at ansiktet avviker en del. Figuren fra Dronningens gate har øynene lukket, hodet mer på skrå, det er uklart om han har skjegg eller kun har bart samt at kongekronen mangler.

1/1

Marte Rønning/NTNU Vitenskapsmuseet

Den andre løse Kristusfiguren, ble funnet i Søndre gate 9, og har armene intakt. Disse er utstrakte, men vinkelen på venstre arm ser ut til å gå litt mer nedover enn armene til Kristus på Austråttkrusifikset. Bena er samlet og lett bøyde. Brystpartiet med bukhule og ribben er markerte og magen rund. Figuren har lendeklede. Ansiktstrekkene er tydelige, øynene runde og figuren har markert hår og skjegg. Derimot ser det ut som at figuren mangler kongekrone. Denne kan ha vært løs og senere falt av. Vi ser ingen emaljering på figuren, og figuren er slitt med mattet forgylling.

Slike Kristusfigurer ble som regel laget separat og senere festet til et trekors med små skruer eller nagler. Begge disse figurene har antagelig vært festet til emaljerte kors, slik vi ser det på det praktfulle krusifikset fra Austrått.

I Museet Erkebispegården står et stort prosesjonskors med metallplater og emaljefigurer. Korset står i dag på en base, men denne er laget i senere tid. Selve korsformen er mer utbrodert i formen enn Austråttkrusifikset, med avrundete former på enden av armene, nederst og på toppen av korset samt kuler satt på de runde områdene. Her mangler også emaljering på selve korset. Nesten samtlige figurer er emaljerte og antagelig fra Limoges. Også her ser vi utstrakt bruk av blåfarger.

Korset har figurer både på forsiden og på baksiden, ikke ulike de på Austråttkorset, plassert omtrent på samme sted foran og bak. De fleste av figurene har hatt blå stener som øyne, noe vi kan se intakt på Kristusfiguren. Figuren ligner ikke på Kristusfiguren på Austråttkrusifikset. Armer, ben og kropp er mindre anatomisk utformet med færre detaljer, ansiktet til Kristus er mindre definert, hodet mer på skakke og bena står side om side uten overlapp ved knærne.

Kongekronen samt den stående posituren indikerer samme Kristusfremstilling som på Austråttkrusifikset, en seirende konge, men kvaliteten på korset i Erkebispegården er ikke den samme som på Austråttkrusifikset. Kanskje er figuren laget etter 1225 da Limoges satte i gang en masseproduksjon som senket kvaliteten på arbeidet.

1/1

Fotomontasje

Sidearmene på korset har 4 enkle figurer, fordelt på for- og baksiden, som bærer bøker, antagelig evangelistene Johannes, Lukas, Matteus og Markus. Disse var ofte koblet sammen med Kristusfremstillinger.

1/1

Fotomontasje

Figurene øverst på korset, samt i midten bak, er alle ukjente.

1/1

Fotomontasje

Midtfiguren bak på korset kan være jomfru Maria og den emaljerte figuren øverst på korsets fremside kan være disippelen Johannes. Begge var til stede ved Jesu korsfestelse. I så fall utgjør de en kalvariegruppe.

Ved foten av korset samt øverst på baksiden står figurer som ikke er identifiserte.

1/1

Fotomontasje

Austråttkrusifikset er et av få hele bevarte Limogeskrusifiks i Norden. Kombinasjonen i den religiøse presentasjonen, med den kronede og seirende Kristus og jomfruen med halvmånen i hendene, er høyst uvanlig. Den viser også at den billedlige og religiøse fortellingen på krusifikset er avansert og godt utviklet.

Undersiden av korset viser trebiter satt inn for å tette et hull i korset. Her festet man antagelig korset til en stang for å kunne bære det i prosesjoner.

Austråttkrusifikset ligger i deponi på Vitenskapsmuseet mens korset i Museet Erkebispegården står utstilt og kan ses i museets åpningstid.

Kilder:

Middelaldersk kristusfigur fra Limoges - NIKUs arkeologiblogg

På sporet av en tapt kirke? - SPOR (spormagasin.no)

Emaljearbeider fra Limoges | Himmelsk glans fra kirkekunstsamlinga! ✝️👼 | By NTNU Vitenskapsmuseet | Facebook

Franske emaljer bevart i norske kirker - Apollon (uio.no)

croix (1210 - 1220) (inha.fr)

Viking (Oslo : 1937- . : trykt utg.) : tidsskrift for norrøn arkeologi. 2005 Vol. 68 (nb.no)

Foto uten fortløpende kreditering: Siri Frøseth/Thina Andresen/NKIM

Digital redigering: Siri Frøseth