•  (Foto/Photo)
    1/1

I Homers Odysseen (ca. 800 f.Kr), et av tidligste episke diktene vi kjenner til, følger vi Odyssevs’ hjemreise fra Troja-krigen. Den episke reisen preges av kamp og store utfordringer når Odyssevs møter gudenes prøvelser og harme. Grekerne kalte slike fortellinger for nostos, som betyr hjemkomst eller hjemreise, og i tillegg beskriver det å vende tilbake til lyset og livet. Når nostos kombineres med det greske ordet for smerte, algea, dannes ordet nostalgi. Nostalgi handler om smerten vi føler når vi lengter etter noe, for eksempel hjemmet. Sjøfareres reise preges gjerne av nostalgi. Vi kan snakke om den bittersøte hjemlengselen etter trygghet og noe stabilt, men også om den smertefulle usikkerheten over om alt vil være som det var da vi dro. Nostalgien forsterkes av selve infrastrukturen for reisen, sjøveien. Enten man er en eventyrer, fisker eller en handelsreisende, er man i havets vold. Havet gir, og havet tar. Det kan forstås som en dobbelthet som kan beskrives som konflikten mellom kaos og kosmos, liv og død, skapelse og ødeleggelse. Mennesket slites mellom disse ytterpunktene.

Havet gir oss et livsgrunnlag som hele tiden trues av ødeleggelse. Det sluker hele sivilisasjoner og det sluker skip. Skipbruddet er en underliggende fare for den reisende, både i form av et fysisk forlis, men også som et psykisk havari. I vår tid legger vi kanskje ikke ut på episke og farlige odysseer, men likevel forholder vi oss til disse kreftene og den sterke symbolikken de representerer. Alle som bor ved kysten eller har havet som arbeidsplass er klar over dette. På sett og vis kan vi si at havet og reisen handler mer om mennesket og dets psyke enn om selve naturkreftene. Dette gjenspeiles i kunsten, som gir oss muligheten til å reflektere over vårt eget eksistensgrunnlag. Med nye innfallsvinkler til historien og virkeligheten, kan kunsten vise oss alternativer som fører til endring og forvandling. Reisen denne lille utstillingen representerer, er derfor en indre ferd. Kunstverkene viser vei inn i en slik eksistensiell reise, med havet som dybde og referanse.