Stiftsgården er Trondheims kongelige residens. Bygningen er Nordens største trepalé, bygget for Cecilie Christine Schøller i årene 1774-1778. Geheimerådinne Schøller er en representant for Trondhjems kulturelle blomstringstid i 1700-årene, og en svært driftig skikkelse i perioden. I 1800 ble paleet solgt til staten. Det fungerte da vekselsvis som embetsbolig for stiftsamtmannen og som residens for kongefamilien. Paleet ble kalt Stiftsgården og Det kongelige palé etter de ulike funksjonene. Fra 1906 har paleet utelukkende vært Trondheims offisielle kongebolig.

Anlegget er bygget i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme. Nordens største trepalé har ca. 140 værelser fordelt på 4000 m². Stukkarbeider i rokokkostil er bevart fra 1700-tallet, og det samme gjelder en rekke tapeter. Paleet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong Oscar I og dronning Josephine på 1840-tallet. Kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i 1906 (bildet) har også satt spor etter seg i inventaret. Stiftsgården har vært sentrum ved en rekke kongelige begivenheter, blant dem fire kroninger og to kongevelsignelser fra 1818 til 1991.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er ansvarlig for publikumstilbudet ved Stiftsgården i sommersesongen. Stiftsgården driftes av Statsbygg.