Impresjonisme i kunst og musikk

Gjengivelsen av flyktig lys og fargeinntrykk gjorde at maleriene til kunstnere som Monet og Renoir fikk merkelappen impresjonistiske på 1870-tallet. I Debussys musikk fra 1890-tallet er den klanglige atmosfæren – den musikalske koloritten – viktigere enn melodilinjen, og naturstemninger var inspirasjon. «Farlig impresjonistisk», kalte kritikerne musikken hans. I Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling er noen fantastiske glass fra århundreskiftet gode eksempler på hvordan lyset fanges i et fargespill som er like uregelmessig som vekstene på bunnen av havet eller skyenes foranderlige formasjon på sommerhimmelen. Kurator Solveig Lønmo trekker linjer mellom ulike impresjonistiske kunstuttrykk, og prøver også ut adjektivet impresjonistisk på nyere kunsthåndverk. Den glitrende pianisten Espen Berg improviserer deretter frem klangstemninger med tangentene, både inspirert av musikk fra den impresjonistiske perioden – og som en omdannelse av egne inntrykk til musikk.