Det som står igjen

En kraftig brann rammet Austråttborgen for mer enn hundre år siden. Hva står igjen som originalt eksteriør i dag?

1/1

Austråttborgen sett sørfra rundt 1900. Foto: ukjent/NKIM arkiv

Hva er et eksteriør? Les her

Fotomontasje/NKIM

Austråttborgen. Foto: Katie Kulseng

Natt til 29.november 1916 slår lynet ned på Austrått. Brannen sprer seg raskt og det meste av slottet brenner ut. Store kulturverdier går tapt i brannen.

1/1

Brannruinen sett fra sørvest. Foto: ukjent/NKIM arkiv

Det er hevet over enhver tvil at vi mistet noe uerstattelig ved brannen, men hele Austrått går heldigvis ikke tapt.

Fasaden mot nord. Foto: ukjent/NKIM arkiv

Selve strukturen av anlegget, veggene, og delvis også tak og vinduer står igjen.

På grunn av at såpass mye står igjen, og basert på tilstanden til det bevarte, beslutter myndighetene at Austrått skal gjenreises.

Austråttborgen 1961. Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Gjenreisingen er grundig og tidkrevende, men i 1961 står atter Austrått hel og vakker i skikkelse, med tilhørende interiør.

Indre borggård, mot nord, etter brannen 1916. Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Det er lett å tenke seg at med en så kraftig brann som den som rammet Austrått, kan ikke mye overleve.

1/1

Austrått etter brannen i 1916. Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Takket være en formidabel redningsaksjon fra unge folk på Ørlandet, som raskt kom til og reddet ut inventar, har vi i dag flere gjenstander som er berget fra brannen. En del av disse er fremdeles å se på Austrått.

I tillegg fikk ikke brannen tak over alt, så enkelte bygningsdeler er fortsatt originale deler. Naturlig nok er mye av dette steinmateriale, men også en del treverk overlevde forbausende nok brannen.

ORIGINALE STEINDETALJER

Ved ankomst Austrått blir du møtt av en monumental og praktfull steinportal bestående av klebersteinsblokker med hugde våpenskjold.

Austråttborgens inngangsportal. Foto: ukjent/NKIM

De tre store våpenskjoldene viser fra venstre våpenskjoldet til Maren Juel, Ove Bjelkes første hustru, derpå Ove Bjelkes eget våpenskjold og til slutt Regitze Gjeddes våpenskjold, Ove Bjelkes andre hustru.

1/1

Inngangsportal med Maren Juels, Ove Bjelkes og Regitze Gjeddes våpenskjold. Foto: ukjent/NKIM

Maren Juels skjold viser en stjerne, Ove Bjelkes to bjelker og Regitze Gjeddes en gjedde. Selve portalen under viser våpenskjold fra Ove Bjelkes slekt bakover i tid. De er et vitnesbyrd om at Bjelkeslekten er adelig i mange generasjoner bakover.

Selve portalen er datert. Nederste stein på høyre side har årstallet 1656 hugget inn.

Treport. Foto: Siri Frøseth/NKIM

ORIGINALE TREDETALJER

Det er kanskje ikke så overraskende at selve portalen i stein overlevde brannen, men desto mer imponerende at også porten av tre inne i portalen berget.

Treport. Foto: Siri Frøseth/NKIM

Årsaken er at alt som omkranser porten jo er av stein, som slik danner en skjermende ramme rundt selve porten.

1/1

Treport. Foto: Inger Elisabeth Stjern/NKIM

Foto: Siri Frøseth/NKIM

Det samme kan sies om den rødmalte døra inn til hovedbygningen på den andre siden av gårdsplassen. Også her er alt nærliggende av massiv stein som stopper flammer og ild.

1/1

Inngang hovedbygning. Foto: Inger Elisabeth Stjern/NKIM

Derfor berget også denne døra i 1916. Begge portene er antatt montert på 1600-tallet; antagelig i Ove Bjelkes byggeperiode rundt midten av 1600-tallet.

1/1

Detalj av dør til hovedbygning. Foto: Siri Frøseth/NKIM

1/1

Fasade med trapp og rødmalt dør inn til hovedbygningen. Foto: Katie Kulseng/NKIM

ORIGINAL SØYLE

På bildene over og under, ser vi også at én av søylene på loggiaen er mattere grå enn den andre.

Hva er en loggia?

1/1

Foto: Siri Frøseth/NKIM

Den til høyre er en sandsteinssøyle som kom på plass på slutten av 1800-tallet. Den opprinnelige søylen, antagelig av marmor lik den andre søylen, var gått tapt. Både sandsteinssøylen og den opprinnelige marmorsøylen overlevde brannen, men det er altså kun marmorsøylen som kan dateres tilbake til byggeperioden midten av 1600-tallet.

1/1

Bildet fra boken "Østraat: opmaalinger, tegninger og bygningsbeskrivelse samt en utsigt over Østraats historie" av Lorentz Harboe Ree og Fredrik B. Wallem, 1916. Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

ORIGINALT GELENDER

Selve trappa opp til hovedbygningen er ombygd i hvert fall èn gang, men det skråstilte gelendret antar vi er intakt fra 1600-tallet. Det samme kan sies om gelendret på toppen av trappa samt de to delene i bakre del inne i loggiaen.

1/1

Foto: Inger Elisabeth Stjern/NKIM

Det skråstilte gelenderet samt gelenderet på toppen av selve trappa er bare omtrentlig datert, men for de sistnevnte to deler vet vi alderen da de så beleilig er daterte. På gitterets øvre del kan vi lese «ANNO 1655».

1/1

Foto: Siri Frøseth/NKIM

Også det enklere gelenderet i trappa mellom øvre og nedre gårdsplass er fra 1600-tallet.

AUSTRÅTT I DAG

Mye gikk tapt på Austrått i den tragiske brannen i 1916, men som vi ser berget mye av eksteriøret også. Besøker du Austråttborgen i dag, kan du oppdage vakre og originale detaljer som altså er flere hundre år gamle, og skue slottet i sin nær opprinnelige skikkelse.

1/1

Fasade hovedbygning. Foto: Siri Frøseth/NKIM

Digital redigering: Siri Frøseth